Neste uke møtes næringsliv, politiske partier, forskere, statlige etater, organisasjoner og media i Arendal – på en arena som stadig blir viktigere. Klima og miljø, vår digitale framtid, bruken av havet, innovasjon, oljens framtid og helse er noen av temaene. Her er noen artikler og podkaster fra Geminiarkivet – som kan belyse noe av det som skal diskuteres.
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Nå skal telenettet langs riksveiene styrkes. Da lønner det seg å ta høyde for at bilene blir stadig mer selvkjørende og vil trenge god og stabil teledekning.
Kraftige stormer kan føre til høye, brytende bølger som kan smelle inn i plattformer og vindturbiner med voldsom kraft. Forskere ved NTNU og SINTEF studerer oppførselen til konstruksjoner utsatt for slike bølgeslag. Målet er økt sikkerhet til havs.
Bitcoin har blitt kalt alt fra en teknologirevolusjon på linje med oppfinnelsen av hjulet, til et hjelpemiddel for kriminelle. Hva er det egentlig? Her er en del ting det er greit å vite om bitcoin.
Så du tror du kan greie feriequizen vår? Da må du ha skikkelig peiling, for den er vrien.
Vektbesparelsene som lettmetallet aluminium gir, vil hjelpe verden å nå 2050-målet om null nettoutslipp av klimagasser – og etterspørselen øker. Men utslippene fra produksjonen må krympes drastisk. Her er syv veier mot grønnere produksjon av det viktige materialet.
Ny teknologi som kunstig intelligens gjør at vi kan studere laksens atferd og levevilkår i store, kommersielle merder.
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Europas største uavhengige forskningsinstitutt kaster seg på podkast-bølgen. Målet er å gjøre deg litt smartere og gi deg større tro på framtida.
Gründere vil frakte medisinske prøver med droner 100 kilometer mellom to sykehus.
Produksjon av silisium gir store utslipp av karbondioksid, men resirkulering av gass kan gjøre rensing mer effektivt.
Solceller må være så feilfrie og rene som mulig skal de yte maksimalt. Nå har et forskerteam fått pris for sin programvare som lar oss dyrke og observere krystallvekst helt ned på atomskala. Forskningen er også publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.
Hvordan vil den norske bilparken se ut i fremtiden? Vil alle person- og varebiler være batteridrevet, eller vil flere hydrogenkjøretøy innta veiene? Vil vi i det hele tatt eie vår egen bil, og kjøre den selv?
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
Hvorfor smelte når man kan presse? En ny metode for gjenbruk av metallspon halverer kostnadene og reduserer energiforbruket med 90 prosent.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Astronauter på romferd kan bli utsatt for helseskadelig stråling tilsvarende tusenvis av røntgenbilder. Når den neste måneferden blir en realitet, skal en norskutviklet mikrosensor måle effekten strålingen har på astronautenes helse.
Har du tanker eller ideer om solkraft som strømkilde i et nytt og grønnere Europa? Nå har du muligheten til å komme med dine innspill.
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
