8 ting å vite om bitcoin

Bitcoin har blitt kalt alt fra en teknologirevolusjon på linje med oppfinnelsen av hjulet, til et hjelpemiddel for kriminelle. Hva er det egentlig? Her er en del ting det er greit å vite om bitcoin.

Professor Arne Krokan fra NTNU og forsker Svein Ølnes fra Vestlandsforskning er begge tilknyttet prosjektet Trust and Transparency in Digital Society Through Blockchain Technology hvor de forsker på såkalt blokkjedeteknologi.

Dette er en teknologi som gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner med bitcoin.

Her gir de oss litt mer innsikt i fenomenet bitcoin:

  1. Hva er bitcoin?

Bitcoin er en form for digitale penger, også kalt kryptovaluta. Bitcoin er utviklet for å kunne fungere som sikker betaling mellom enkeltpersoner, uten at man trenger å involvere banker eller andre mellomledd.

På kort tid har bitcoin blitt en populær måte å lagre verdier, betale og investere på.  Verdien av bitcoin har til tider steget enormt, men har også variert veldig siden lanseringen.

I motsetning til tradisjonell valuta, hvor verdien er representert ved hjelp av papirsedler eller metallmynter, finnes ikke bitcoin i fysisk form.

  1. Slik fungerer bitcoin

Med bitcoin betaler man til mottaker, uten noe mellomledd i form av en bank. Bitcoin har fjernet behovet for en mellomstasjon som godkjenner transaksjonen.

Dette er mulig på grunn av blokkjedeteknologien:

Blokkjede er en kjede av blokker. Hver blokk i kjeden består av informasjon. Og hver blokks informasjon baserer seg på forrige blokks informasjon, som baserer seg på forrige blokk og så videre. Informasjonen går i arv fra blokk til blokk.

Transaksjonene som blir lagret i blokkjeden, inneholder informasjon om hvem som sendte, hvem som mottok og hvor mye som ble sendt. Hver blokk inneholder også et ekstrakt (hash) av blokken før den. Det «låser» blokkene sammen etter hvert som nye legges til. Dette hindrer blant annet utenforstående i å legge til og trekke fra blokker i kjeden – og dermed forfalske bitcoin.

Blokkjeder gjør det dermed mulig for parter som er ukjente for hverandre å inngå avtaler uten hjelp fra tiltrodde tredjeparter.

Når bitcoin selges og kjøpes, kontrolleres dette av et nettverk av datamaskiner over hele verden. Disse godkjenner og registrerer at nye blokker med informasjon om kjøper, selger og mengde legges til blokkjedene. Dette sikrer at man i fellesskap har kontroll og oversikt.

  1. Slik kjøper og bruker du bitcoin

For å kjøpe og bruke bitcoin må du først registrere deg med en konto hos en «børs» for kjøp og salg av bitcoin, eller kjøpe direkte fra en venn eller en bekjent. Tilgangen til bitcoin lagres i en «lommebok»-fil på datamaskinen eller mobilen.

Lommeboken gir deg en digital adresse – en bitcoin-adresse, som brukes av personer som skal motta eller overføre bitcoin til deg. For å få tilgang til adressen, og sende penger fram og tilbake i den, trenger du en privat kodenøkkel. Denne kodenøkkelen er det kun du som har tilgang til. Verdien eller innholdet i lommebok-filen er offentlig tilgjengelig informasjon, men informasjon om hvem som eier lommebokfilen er anonymisert.

Bitcoin kan sendes over internett til hvem som helst med en slik bitcoin-adresse.

Du kan veksle inn vanlige penger i bitcoin og motsatt på de nevnte børsene. De fungerer på samme måte som nettbanker.

  1. Dette kan du bruke bitcoin til

Stadig flere butikker og selskaper tar imot betaling i form av bitcoin. Du kan kjøpe alt fra mat til underholdning og hotellopplevelser med bitcoin. Det er også mange som velger å investere i bitcoin. Verdien har steget svært mye siden bitcoin ble introdusert, men verdien har samtidig svingt voldsomt i perioder, så det er en investering som innebærer høy risiko.

Blokkjeder, teknologien som ligger til grunn for bitcoin, har begrenset kapasitet. Det kan derfor til tider være ganske dyrt å gjennomføre bitcoin-transaksjoner. Bitcoin blir derfor mest brukt til oppbevaring av verdier, og blir ofte kalt «digitalt gull».

Nye betalingsløsninger er under utvikling for å kunne bruke bitcoin til betaling uten særlig store gebyrer og for å øke kapasiteten vesentlig.

  1. Dette er fordelene

I Norge har vi et av verdens mest effektive betalingssystem, og det er ikke spesielt dyrt å overføre penger innad i Norge. I EU og USA er det derimot dyrere.

Dersom du skal overføre penger fra Norge til en person eller en bedrift i et annet land, stopper derimot effektiviteten. Å sende penger mellom land tar fortsatt lang tid og er dyrt. Det er også land i verden du ikke får sendt penger til.

Med Bitcoin kan du overføre penger (bitcoin) til hvem som helst i verden. Så lenge mottakeren har en Bitcoin-lommebok, går overføringen like raskt som en e-post.

Slik ser symbolet for bitcoin ut.

Slik ser symbolet for bitcoin ut.

  1. Dette er ulempene

Høyrisiko-investering: Verdien av bitcoin har variert svært mye. Å investere i bitcoin har høy risiko. En av de nyeste, store verdisvingningene skjedde i mai 2021. Årsaken var at Elon Musk fortalte i sosiale medier at Tesla ikke lenger ville aksepterte Bitcoin før kryptovalutaen produseres ved hjelp av alternative energikilder. Elon Musk Sends Bitcoin Tumbling With A One-Word Tweet (forbes.com)

Høyt strømforbruk: De kraftige datamaskinene i nettverket gjør det trygt å bruke Bitcoin, men på den andre siden bruker datamaskinene som produserer Bitcoin, svært mye strøm. Forskere fra Cambridge University (Cambridge Bitcoin Electricity Consumption Index (CBECI.org) estimerer at Bitcoin kommer til å stå for 113 TWh i 2021. Det er omtrent det årlige strømforbruket til hele Norge.

Økonomisk kriminalitet: Bitcoin muliggjør enkel overføring av store beløp på tvers av landegrenser. Selv om Bitcoin har full åpenhet om transaksjoner, bitcoin-adresser og innestående beløp på de ulike adressene, kreves det en del arbeid for å finne ut hvem som eier de ulike adressene.

Dette gjør at Bitcoin kan trekke til seg kriminelle. Analyser utført av firmaet Chainalysis, som leverer tjenester til skattemyndigheter og etterforskning av økonomisk kriminalitet, viser derimot at andelen bitcoin-transaksjoner forbundet med kriminalitet, stadig har gått ned, og utgjør nå kun 0,5 prosent av totalt antall transaksjoner.

  1. Dette er alternativer

Bitcoin var den første vellykkede kryptovalutaen. Den ble første gang presentert i 2008, og løste et problem man hadde forsket på i flere tiår: Å unngå forfalskninger i et desentralisert, økonomisk system.

Etter bitcoin har det kommet til en mengde nye kryptovalutaer, enten som kopier eller inspirert av bitcoin. Noen kryptovalutaer har introdusert ny funksjonalitet, som for eksempel systemet Ethereum som lanserte smarte kontrakter.

BinanceCoin, Dogecoin, XRP og Litecoin er andre eksempler på kryptovalutaer.

Digital transformasjon

Forskning:
I NTNU-prosjektet Trust and Transparency in Digital Society Through Blockchain Technology er målet å forstå mulighetene i teknologien som er grunnleggende for Bitcoin.
Prosjektet er en del av NTNUs satsing på Digital Transformasjon.

Vil du lære mer?
Vil du lære mer om Bitcoin, blokkjeder, digital transformasjon og hvordan dette påvirker oss og samfunnet?
NTNU tilbyr gratis, nettbasert kurs: Digital transformasjon og bærekraft - videreutdanning - NTNU

  1. Forskning på Bitcoin

Ved MIT Media Lab har de et eget Digital Currency Initiative hvor det forskes på Bitcoin og blokkjeder. Der jobber også fulltidsutviklere av Bitcoin.

Ved NTNU forskes det ikke på Bitcoin i seg selv, men på blokkjedeteknologien som ligger til grunn for Bitcoin.

Blokkjedeteknologien gjør det mulig å sende data trygt mellom to parter, uavhengig av en tredjepart, og er en sentral del av teknologien som bidrar til en digital transformasjon av samfunnet. Teknologien tas i bruk på stadig flere samfunnsområder, og kan bidra til at helsedata kan deles sømløst mellom sykehus og leger, strøm kan kjøpes trygt over nett og mye mye mer. Det er derfor avgjørende at vi forstår de mulighetene og utfordringene som ligger i teknologien.
Les mer om NTNUs forskning på blokkjeder.