Laser- og laser-hybridsveising er relativt nye teknologier for norsk industri, men med et enormt potensial når det kommer til produktivitetsøkning. Med Nordens største laser til forskningsformål på plass i Trondheim borger det for mange nye muligheter for norske bedrifter.
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
En robotteknologi med stort potensial er «eksoskjeletter». Men denne teknologien er ofte utviklet for gjennomsnittsmennesket. Så hva hvis du er liten og spe, eller høy og tykk?
Barn er mest positive til enkle roboter formet for eksempel som blomsterpotter, og mest skeptiske til roboten Pepper som ligner mer på et menneske.
NTNU har kjøpt seg en seks meter lang slangedrone. Den skal benyttes til forskning i Trondheimsfjorden. Leverandør er Eelume, en bedrift med utspring fra universitetet.
SINTEF holder på å utvikle lett og liten 3D-teknologi slik at roboter på Mars kan se på kort avstand og plukke med seg prøver tilbake til jorda. Målet er å få svar på et stort spørsmål: Har det vært, og kanskje til og med er det, liv på Mars?
Nyutviklet teknologi for robotlæring gir robotene nye ferdigheter, slik at de kan utføre komplekse oppgaver og jobbe sammen med mennesker. Det kan komme til nytte for mange kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel i matproduksjon og håndtering av matvarer.
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Det avanserte 3D-kameraet Utofia er utviklet for bruk under vann. Men dets eksepsjonelle egenskaper kan nå føre til at det blir sendt på en interplanetarisk skattejakt i verdensrommet i regi av ESA og NASA.
Robotisering av arbeidslivet er slett ikke nytt i Norge. Allerede på 50-tallet brakte Jens Glad Balchen fagfeltet kybernetikk til Norge. Han har hatt enorm betydning for det høyteknologiske industrielle Norge.
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Forsker Marita Skjuve har intervjuet mennesker som har et nært forhold til chatboten Replika. Forskeren konkluderer med at forholdet både gir mening og verdi for brukerne. Det kan til og med bli romantisk.
– Vi er kanskje bare 20 år unna å skape kunstig liv. Disse nye livsformene vil ikke se noe behov for å beholde oss, og snarere se på oss som skadedyr, advarer Stephen Fry.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
Det er krevende for mennesker å kontrollere skipstanker og lagerrom under vann. En bedrift med utspring fra NTNU lager selvgående droner som kan overta jobben. Og til lavere kostnader.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
Hvordan fanger du en drone som flyr i 70 km/t over et skip? Med snøre.
Blueye kan brukes til alvor og underholdning. Den kartla skader på fregatten “Helge Ingstad”, og den skal vise hurtigrutefarere hvordan det ser ut i havet under skipet. Teknologien har sitt utspring fra NTNU.
En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
Vi mennesker legger til rette for at maskiner skal bli selvlærende. Maskiner med kunstig intelligens utvikler «atferd» basert på tolkning av data. Men hvordan de lærer opp seg selv, vet vi mindre om. Professor Harald Martens står bak oppstartsselskapet Idletechs. Firmaet skal utvikle en teknologi som skal gjøre kunstig intelligens mer forståelig for oss mennesker.
Vi legger igjen elektroniske spor hele tida. Denne informasjonen forteller mye om folk. Men terrorister tar vi ikke ved hjelp av den, sier forsker.