Biskopen som ble vitenskapens venn
Biskopen kjempet for naturvitenskap i Norge. 26. februar for 300 år siden ble Johan Ernst Gunnerus født. Samtidig er biblioteket som bærer hans navn 250 år i år.
Naturvitenskap
LASTER INNHOLD
Hos dompap er det hun som bestemmer
Mange fuglevenner liker dompapen. De har trolig merket seg at hunnen kan jage den mer fargerike hannen vekk fra fuglebrettet. Det gjør dompapen annerledes.
Storkorset til Moser-professorene
May-Britt Moser og Edvard I. Moser har blitt tildelt Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
9 ting du bør vite om mikroplast
Det kan utgjøre en større forskjell enn du tror å fjerne en plastpose fra stranda.
Korleis verkar katalysatoren i bilen din?
Den reduserer utslepp av forureinande gassar, og har forbetra luftkvalitet i byar over heile verda i fleire tiår. Men korleis verkar ein bilkatalysator?
Er mammuten virkelig utdødd?
Bør vi bringe utdødde dyrearter tilbake igjen? Ny teknologi kan gi muligheter ingen så for seg for få ti-år siden. Men svaret er ikke selvsagt.
Avslører geologiens x-faktor
Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.
– Klimalovgivningen må bli mer bindende
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Flere innvandringsbølger formet skandinavene
Tror du det er stor forskjell på folk i våre dagers Sverige og Norge? For 9500 år siden ville du hatt mer rett.
– Verre med plast i elver og sjøer
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
Her er ti av Gemini.nos mest leste saker i år
I Gemini skriver vi om det meste. Om flytende byer, og hvordan du kan bli kvitt negative tanker, at teambuilding har liten effekt, og at moderne klær kan skade miljøet. Her er et knippe av våre mest populære saker:
Avdekker Nidarosdomens hemmeligheter stein for stein
Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.
Hvorfor vandreduen ble utryddet
Vandreduen var en gang blant de mest tallrike artene på kloden. Det siste eksemplaret døde i zoologisk hage for drøyt 100 år siden. Hvordan gikk det så galt?
Om kamelhalsfluer, nettvinger og mudderfluer
Artsdatabanken kan ha løsningen om du kommer over et dyr du ikke aner hva er.
Hjelpere får nye snegler oppkalt etter seg
Gode hjelpere hedres når vitenskapsfolk setter navn på nye arter.
Inspirerte mattelærere med papir
Hva får du når du gir et papirark til et japansk matematikkgeni? Jo, en lekende lett forklaring på kompleks matematikk og en rekke fysiske lover.
Hva vikingen puttet i puta si
Ikke mange kan identifisere fugler ved å undersøke ei eneste fjær. Men flere trenger den slags kunnskap, og til sist kan det berge liv.
Dunværene – en levende kultur
I århundrer, kanskje årtusener, har folk og fugl levd i et samspill med hverandre. Tradisjonen med å sanke inn dun fra ærfugl holdes fremdeles i hevd.
Dompap holder sammen i årevis
Jo, det er faktisk sant. Dompap kan holde sammen i par, år etter år. Nå vet vi det sikkert.
Neshorn får plasthorn – for sikkerhets skyld
Utstillingen «Dødelig handel» gjenåpner ved NTNU Vitenskapsmuseet. Der har det gamle neshornet fått nytt, uekte horn. For å være på den sikre siden.
Får problematisk is til å sprekke opp
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Vaffeljerven på museum
Norges eldste jerv levde i mer enn 20 år i Bymarka i Trondheim. Nå er den stoppet ut og kan ses ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Kranglefanten på fuglebrettet
Gråsisiken krangler når den tilsynelatende egentlig burde se etter fiender. Hvordan kan det gå godt?
Overraskende funn om karbonlagring
– Vi tenker ikke over hvor mye karbonlagring som faktisk foregår rett i nabolaget, sier Mia Vedel Sørensen. Hun forsker på karbonlagring i lavtvoksende vegetasjon på fjellet.