Fem NTNU-forskere fikk nye milloner til kreftforskning
Kreftforeningen deler årlig ut penger til forskning. Potten var i år på 160 millioner kroner. 25 millioner av disse gikk til NTNU og St.Olavs hospital.
Kreftforeningen deler årlig ut penger til forskning. Potten var i år på 160 millioner kroner. 25 millioner av disse gikk til NTNU og St.Olavs hospital.
Mennesker blir stadig større og vil ha både mer og annen type mat. Det vil kreve mye mer å mette 9 milliarder av oss i 2050 enn tidligere beregnet.
Oppdrettslaksens fôr består for det meste av soyabønner. Det er mange miljømessige fordeler ved heller å bruke tare som fiskefôr. Men skal det lønne seg, må matindustrien utvikle smartere måter å produsere det på.
NRKs publikum ble invitert til å gi navn til en torvmose som ingen visste om før inntil nylig. Valget er klart.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
Hvorfor blir det manetoppblomstring noen år? Hvor flytter de seg etter de blir voksne? Hvordan påvirkes de av vind- og vannstrømmene? I GoJelly-prosjektet forskes det på manetens liv. Og også på hvordan slimet fra maneter kan benyttes til å fange mikroplast.
Beitedyr påvirker landskapet. Hva slags virkning har beiting på vegetasjonen?
Hvordan sørge for bedre utnyttelse av strømnettet og lavere nettleie? Forskere har regnet seg fram til svaret.
Den beste forskningsformidleren ble kåret i helga.
Enkeltdelene til fremtidens teknologi kommer på plass. Det kan gi mindre, raskere og billigere elektronikk med minimalt energiforbruk.
Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.
Oppgaver innen matematikk, kosthold og fysisk aktivitet vil prege skolemelkkartongene framover.
Hvorfor bør det interessere deg når vitenskapsfolk kontrollerer en nesten uforståelig spinnstrøm? Fordi resultatene en dag kan påvirke hverdagen din.
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Forskning på materialer og mineraler er viktige brikker i det grønne skiftet. Denne uken arrangerer Nature en konferanse om fagfeltet i Norge. I den anledning løfter vi fram noen saker fra arkivet.
For første gang arrangerer Nature en internasjonal konferanse i Norge. Temaet er mineraler og materialer for en bærekraftig fremtid.
Gjødsling fra matproduksjon er bare en av årsakene til algeoppblomstring og fiskedød.
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NTNU, NGU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
At menneskene endrer miljøet er ikke noe nytt. Det har vi holdt på med i minst 50.000 år.
Hvorfor varierer eggstørrelsen hos gråspurv så mye? Er det ikke alltid en fordel å være stor?
Problemet er globalt og bunner først og fremst i uvitenhet og manglende forståelse, mener forsker.
Planter må forsvare seg mot både tørke, fiender og sykdom. Men ulike trusler må gi ulik respons. Så hvordan vet plantene hva de angripes av?
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.