Slik gikk det da eldre fikk mer behandling lokalt
Kommunene fikk mer ansvar for spesialisthelsetjenesten i 2012. Det kan se ut som om dette har gitt et bedre helsetilbud for eldre.
Eldre mennesker med helseproblemer kan ofte trenge en form for middels avansert overvåkning, pleie og behandling.
Disse trenger kanskje ikke kapasiteten ved et sykehus, men må ha noe mer avansert hjelp enn det et aldershjem vanligvis kan tilby. «Intermediære enheter» skal først og fremst erstatte en akutt innleggelse, men brukes av og til også etter en innleggelse.
– Slike intermediære enheter er den nyeste trenden i helsepolitikk, og her ligger Norge langt foran i løypa, sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Dette er en slags mellomting mellom sykehus og aldershjem som finnes nær pasientenes hjem, eller en slags kommunale sykehus om du vil. Norge har spesielt bygd opp dette tilbudet de ti siste årene. Dette er en del av samhandlingsreformen i 2012.
Nå har en gruppe forskere fra NTNU, SINTEF og UiO studert hvordan dette tilbudet påvirker ulike indikatorer. Disse kan gi en pekepinn på kvaliteten på helsetilbudet i Norge. Og de har gode nyheter.
Færre døde – færre til sykehus på nytt
– Etter samhandlingsreformen i helsevesenet i 2012 skulle alle norske kommuner opprette såkalte “kommunale akutte døgnenheter” (KAD), sier professor Martinussen.
Innføringen skjedde gradvis. Målet var blant annet å gi et godt, sammenhengende tjenestetilbud som er mer tilpasset hver enkelt bruker. Ikke alle reformer innenfor helsevesenet blir tatt imot med glede og jubel. Men etter denne reformen ser det ut til at helsetilbudet er bedre for eldre pasienter som trenger denne formen for oppfølging.
– Vi finner at innføringen av slike medisinske enheter er assosiert med både lavere dødelighet og færre reinnleggelser, sier professor Martinussen.
Men dette gjelder bare for de eldste. Sammenhengen er også betydelig sterkere om de kommunale døgnenhetene er organisert som større enheter, og godt bemannet av medisinske fagfolk.
Et slikt mellomavansert helsetilbud er altså forbundet med lavere dødelighet for de eldste. Det kan tyde på at helsetilbudet innad i kommunene har blitt bedre etter at KAD ble innført. Dessuten må færre tilbake til sykehuset for ny behandling.
Verdt å kopiere for andre land
For dødelighet undersøkte forskergruppen pasienter over 80 år. De undersøkte 67-åringer og eldre for reinnleggelser. Bedringen var statistisk signifikant for begge faktorer.
– Funnene våre er en sterk indikasjon på at KAD har fungert som ønsket. Helsetilbudet for de eldste kan ha blitt bedre ved å flytte noe behandling fra sykehusene til der folk bor. Men dette bør følges opp av videre forskning, sier professor Martinussen.
Dette kan eventuelt bekrefte om det er en direkte sammenheng mellom introduksjonen av KAD og reduksjonen forskerne observerer i dødelighet og reinnleggelser blant de eldste.
Nå mener fagfolkene at slike tilbud med hell kan innføres andre steder.
– Vår forskningsgruppe mener at land med helsevesen som ligner på Norge kan oppnå gode resultater om de innfører lignende, lokale tilbud til sine pasienter, sier professor Martinussen.
Referanse: Geir Haakon Hilland, Terje P. Hagen, Pål E. Martinussen, Stayin’ alive: The introduction of municipal in-patient acute care units was associated with reduced mortality and fewer hospital readmissions, Social Science & Medicine, Volume 326, 2023. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2023.115912.
