FNs klimapanel: Det er mulig å unngå de verste konsekvensene
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Skogbranner i Nord-Amerika, Sør-Europa og Sibir, og massive flom i Sentral-Europa og Kina. Dette er bare noen eksempler. Verden vil i økende grad oppleve mer av dette, hvis vi ikke greier å dempe global oppvarming, fortalte ekspertpanelet mandag.
Rapporten er en gjennomgang av all naturvitenskapelig klimaforskning de siste åtte årene. Blant de mange funnene er at temperaturen allerede har økt med 1,1° C.
Alle scenarier som panelet la fram vil føre til at planetens gjennomsnittstemperatur uansett vil stige med 1,5° C i løpet av de neste to tiårene, i forhold til førindustriell tid.
Og med stigende temperatur vil menneskeheten se mer temperatur- og værekstremer som dødelige hetebølger, mer ekstreme flommer og tørke.
Tidligere rapporter har påpekt at om vi klarer å holde gjennomsnittlig, global oppvarming til 1,5° C eller mindre, vil vi unngå de verste konsekvensene av klimaendringer. Den nye rapporten slår fast at 1,5° C er det beste vi kan håpe på.
– Men det vil kreve umiddelbare tiltak, sier Helene Muri. Hun er seniorforsker ved NTNUs Program for industriell økologi, og har bidratt i rapporten.
– Å unngå at vi går over 1,5° C vil kreve raske kutt i utslipp i løpet av de neste ti årene og at vi ved ca 2050 har null utslipp, sier Muri.
Tydelig språk gir et klart budskap
Edgar Hertwich, internasjonal leder i industriell økologi ved NTNU og professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, er glad for at rapporten er tydelig i språket. Blant annet sier FNs klimapanel at det uten tvil er mennesket som er ansvarlig for den globale oppvarmingen.
En nylig brann i skogen nær feriebyen Marmaris, Tyrkia. Foto: Shutterstock/NTB
– Tidligere har panelet uttalt seg forsiktig og snakket om usikkerhet og sannsynlighet. Dette kan ha bidratt til at verden ikke fullt ut har forstått alvoret i det idiotiske eksperimentet vi bedriver med planeten, når vi benytter fossilt brensel. I dag har usikkerhet blitt til sikkerhet og dumheten av våre handlinger er åpenbar, sier han.
Håp for fremtiden
Under pressekonferansen fortsatte forskerne i panalet å understreke at menneskeheten fortsatt kan forhindre de verste konsekvensene av klimaendringer, dersom det foretas raske kutt i både karbondioksid og metan. Sistnevnte er en klimagass som er langt kraftigere enn CO2.
– Det er mulig å unngå ytterligere nivåer av oppvarming. Det er et viktig budskap i rapporten, sa Valérie Masson-Delmotte under pressekonferansen. Hun er klimaforsker ved University of Paris-Saclay og er co-chair i gruppa som produserte rapporten.
– Fremtidens klima er avhengig av handlingene vi gjør nå.
Masson-Delmotte la imidlertid til at det ikke er noen tvil om at hvert trinn av oppvarming vil forverre verdens problemer.
– Jo varmere det blir, jo verre blir det, sa hun.
Helene Muri bemerker at de gjeldende, nasjonale løfter for Parisavtalen innebærer at verden kan nå grensen på 1,5° C i løpet av det neste tiåret.
– Klimaendringer skjer akkurat nå. Det understreker at det haster å ta grep. Hvis vi gjør det, er det ikke for sent å unngå at vi overstiger 1,5° C, sier hun.
– Klimavitenskap har gitt oss metoder for å slå fast at økninger i klimagasser er årsaken til ekstreme hendelser som flom og brann, legger Hertwich til.
– Ytterligere økninger er i vente. Det vil utgjøre dramatiske forskjeller i hyppighet og alvorlighetsgrad av ekstreme hendelser i fremtiden, om vi er raske eller ikke med å redusere utslipp.
- Les også: Færre kyr, flere trær og mer bioenergi
Fra livssyklusvurderinger til den grønne energiovergangen
NTNU-forskere er involvert i ulike aspekter ved forskning knyttet til klimaendringer, sier Johan Hustad. Han leder universitetets strategiske forskningsområde om energi.
– Omtrent 600 av universitetets forskere er involvert i energiforskning.
– NTNU bidrar til et større kunnskapsgrunnlag i kampen mot klimaendringer, og bedriver mye relevant forskning som understøtter arbeidet til klimapanelet, sier han.
Klimaendringer og ekstremvær: Oversvømmet område i Düsseldorf, Tyskland. Foto: LensworId / Shutterstock / NTB
I tillegg til Program for industriell økologi, jobber NTNU-forskere med hydrogen- og batteriteknologi, vind- og havvindkraft, CCUS (karbonfangst, utnyttelse og lagring), lav- og mellominntektsland, samfunn, smartnett og solenergi. NTNU har også lenge vært banebrytende innen forskning på vannkraft.
Universitetet er også vertskap for tre forskningssentre for miljøvennlig energiforskning:
- Hydrocen på vannkraft
- NTRANS om energisystemets rolle i overgangen til et nullutslippssamfunn
- ZEN om nullutslippsnabolag i smarte byer
– Vi jobber med forskning og teknologiutvikling i nesten alle disipliner innen utslippsreduksjon: miljøvennlig energi, batterier, karbonfangst og lagring, havvind, hydrogen, mens vi driver forskningsbasert utdanning på disse områdene, forklarer Hustad.
I tillegg driver NTNU med forskning og utdanning innenfor de samfunnsmessige aspektene med energiovergang – der teknologi, økonomi og samfunnsvitenskap er knyttet sammen.
Oppfordre politikerne til å handle
Klimapanelets siste rapport har en spesiell betydning i Norge, ettersom det er valg i september.
Vil korallrevene forsvinne i framtiden? En skilpadde ved Maldivene i Det indiske hav. Foto: Andrey Armyagov / Shutterstock / NTB
– Denne rapporten er faktisk en klar oppfordring til handling for å dempe klimaendringene. Det har grundig dokumentert at klimaendringene er her. Den viser også de farlige konsekvensene vi og fremtidige generasjoner står overfor hvis vi ikke tar grep, sier Anders Hammer Strømman, professor ved NTNUs Program for industrielle økologi.
Strømman er også hovedforfatter på en kommende IPCC-rapport på temaet Mitigation of Climate Change, som skal slippes i mars neste år.
– Isbreene smelter, arktisk havis smelter, Grønlandsisens overflate smelter. Dette burde virkelig være en vekker for en polarnasjon som Norge, å få oss vekk fra fossil avhengighet.
