– Vi trenger kunst når kriser rammer
I 2021 er det ti år siden terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet fant sted 22. juli. Hvordan har hendelsene påvirket oss?
Forskere ved NTNU har undersøkt hvilken rolle mediene spiller for hvordan vi forstår og tenker om terrorisme.
Professor i filmvitenskap Anne Gjelsvik og flere andre forskere ved Det humanistiske fakultet er involvert i prosjektet «Face of terror».
De har blant annet sett på hva som er forskjellen på en dokumentarfilms fremstilling av terrorhendelser, hva fiksjonsfortellingene gjør og på hvilken måte de ulike uttrykkene virker inn på oss. Både emosjonelt, men også intellektuelt.
Fotograf Andrea Gjestvangs portrett av Ylva Schwenke et år etter at hun ble skutt på Utøya.
Betydningen av kunst
Under arbeidet ble det veldig tydelig for forskerne hvordan også den kunstneriske behandlingen av 22. juli er veldig viktig.
– Det har vært slående for meg at kunsten er viktig for å forstå hva 22. juli har betydd, både på et individuelt plan, men også for Norge som nasjon og de kollektive prosessene vi har vært gjennom. De er i stor grad fanget i kunsten. Den både reflekterer hva som har skjedd, og gir bidrag til bearbeidelsen av hendelsene, forklarer Gjelsvik.
Boklansering
Som en del av prosjektet lanserer hun i disse dager boken «Bearbeidelser» som viser hvordan et stort utvalg kjente norske kunstnere har bearbeidet 22. juli gjennom sitt arbeid.
Gjennom fotografier, malerier, tegninger, installasjoner, minnesmerker, poesi og utdrag fra ulike typer tekster kommer minnene om terroren til uttrykk.
Hegnhuset på Utøya ble bygd rundt det originale kafébygget hvor flere unge mennesker ble skutt og drept. Hegnhuset er en kombinasjon av et minnested og et sted for refleksjon. Foto: Are Carlsen
– Vi snakker ofte om 22. juli som et traume, og vi trenger mange ulike redskaper for å behandle og bearbeide terrorhendelsene. Og kunst gjør noe helt særegent. Det er helt annerledes enn en politisk prosess, en debatt eller en psykologtime. Det kan gi noe til følelseslivet vårt og refleksjonene våre på nye måter. Skjønnlitterære tekster setter for eksempel ord på ting på en annen måte enn det fagprosa gjør, sier Gjelsvik.
Boka består av 15 fagartikler, skrevet av norske akademikere med spesialkompetanse på ulike felt, men den er også full av kunst.
– Jeg synes det er veldig spennende å få lov til å lage en bok som sprenger rammene litt for hvordan akademiske publikasjoner er, sier Gjelsvik.
Kjente kunstnere
I prosjektet har hun vært i kontakt med flere kjente kunstnere som for eksempel Karpe, Håkon Bleken, Karl Ove Knausgård, Gro Dahle, Erik Poppe og Vigdis Hjorth. Og det er særlig én ting de har til felles i sin formidling.
– Ifølge kunstnerne selv handler det om at «noen må si noe». Noen har tenkt at kunsten kan være noe som gir trøst og trygghet, mens andre har vært opptatt av retningen på den politiske debatten. Men et fellestrekk hos disse kunstnerne er at de sier at «vi skal ikke glemme».
Forfattere: Anne Gjelsvik, Elin Andreassen, Hein Bjartmann Bjerck, Gustav Borgersen, Siemke Böhnisch, Ingvild Folkvord, Ingeborg Hjorth, Aurora Hoel, Helge Jordheim, Jens Elmelund Kjeldsen, Jan Sverre Knudsen, Mads Outzen, Marit Paasche, Tonje Vold, Øyvind Vågnes.
