Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Det Europeiske Wergelandsenteret skal samarbeide om å lage undervisningsmateriell. Ilfoto: Shutterstock

Hvordan skal skolen undervise om 22. juli?

Hvordan skal lærerne undervise elever på de ulike trinn om 22.juli-angrepene og andre alvorlige hendelser? Et læringsmateriell skal utvikles. NRK Supernytt er også med på laget.

Lærere i skolen i dag har fortsatt 22. juli friskt i minne, men mange synes det er vanskelig å snakke om terrorangrepene i klasserommet.

Det er uklare forestillinger om hva det skal undervises i, og lærebøkene er gjerne utdaterte.   

De som er barn og ungdommer i dag, husker kanskje ikke terrorangrepene, eller de har fragmenterte minner om 22. juli.  

Undervisningsmateriellet vil etter planen være klart sommeren 2020.

Nå skal Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Det Europeiske Wergelandsenteret samarbeide om å lage undervisningsmateriell som kan brukes når 22. juli og andre dramatiske eller alvorlige hendelser havner på timeplanen. Med på prosjektet er også NRK Supernytt, 22. juli-senteret, Utøya, Den nasjonale støttegruppa etter 22.juli og Falstadsenteret.  

Samle eksisterende materiell

Gode læringsressurser er viktig for at skolen skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena der elever kan lære om og av terroren 22. juli.

Det finnes allerede mye læringsmateriell om 22. juli, men det er behov for å få oversikt over dette. Men  lærerstudenter ønsker seg mer kompetanse på hvordan de skal snakke om 22. juli. Illfoto: Shutterstock

Wergelandsenteret har allerede utviklet et helhetlig læringstilbud om 22. juli og medborgerskap – i samarbeid med minne- og læringssentrene i regjeringskvartalet og på Utøya.

NTNU har bidratt i opprettelsen av minne- og læringssentrene i regjeringskvartalet og på Utøya, og har også holdt kurs for lærerstudenter om 22. juli. NTNU har dessuten samarbeidet med 22. juli-senteret om utviklingen av senterets læringsressurser.

– Det finnes allerede mye relevant lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli, men det er behov for å få oversikt over og presentere dette. Lærerstudenter har dessuten klart uttrykt at de ønsker seg mer kompetanse om hvordan de skal snakke om 22. juli, sier Camilla Stabel Jørgensen. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Kompetanseheving på flere områder

Materiellet som utvikles gjennom prosjektet, er myntet på lærerutdanninger, lærerstudenter og lærere i grunnskolen. Samarbeidet med NRK Supernytt åpner dessuten opp for at resultatene fra prosjektet kan nå enda flere.  

Det er sagt at 22. juli skal inn i læreplanene, men det er ikke sagt noe om hva elevene skal lære

Undervisningsmateriellet skal dekke disse områdene:

  • Bakgrunnen for angrepene, ideologisk og samfunnsmessig kontekst, samfunnets respons på terroren og pedagogisk relevant forskning om håndteringen av 22. juli i skolen.
  • Hvordan man håndterer vanskelige temaer som brått og uventet blir aktualisert gjennom hendelser eller medieoppmerksomhet.
  • Hvordan man forbereder undervisning i kontroversielle og vanskelige temaer gjennom opplæring i demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter.
  • Hvordan man kan bruke en krise til å fremme elevenes fagspesifikke forståelse for og kunnskap om ulike fag.
  • Styrking av kompetansen om hvordan man underviser i praktisk demokrati og medborgerskap.

Skal forebygge hat og ekstremisme

– Vi vet veldig mye om 22. juli, om angrepene, de som ble drept og om rettssakene. Det er sagt at 22. juli skal inn i læreplanene, men det er ikke sagt noe om hva elevene skal lære. Dette kommer vi til å jobbe med i prosjektet. Vi ser også at 22. juli ikke blir godt nok ivaretatt i undervisningen i lærerutdanningen i dag. Læringsmateriell som finnes er dessuten mest rettet mot elever i ungdomsskolen og på videregående, sier Camilla Stabel Jørgensen. 

Hun viser også til at temaet 22. juli åpner for undervisning om tilgrensede problemstillinger, som forebygging av hatefulle ytringer, konspirasjonsteorier, diskriminering og voldelig ekstremisme.

– 22.juli 2011 er et grusomt eksempel i nær norsk historie på at demokratiet ikke kan tas for gitt. Samtidig er undervisning for unge mennesker om terroren 22.juli, og ikke minst årsakene til og holdningene bak, et godt eksempel på hvordan demokratiet kan utvikles og vedlikeholdes – særlig om 22.juli sees i sammenheng med demokrati og medborgerskap, sier Ingrid Aspelund fra Det Europeiske Wergelandsenteret.

Undervisningsmateriellet som utvikles på oppdraget av Utdanningsdirektoratet vil etter planen være klart sommeren 2020. Underveis skal det prøves ut og evalueres både i lærerutdanninger og av lærere i grunnskolen.