Norsk innsats for verdens folkehelse

HUNT4: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har i tre perioder samlet inn store mengder helsedata som forskere i inn- og utland har benyttet seg av. Så langt har materialet gitt 1700 vitenskapelige arbeider og 170 doktoravhandlinger.

Nå er tiden inne for HUNT4, med innsamling av nye, store mengder data. Og nye metoder.

Måle hverdagsaktiviteten

De neste 18 månedene vil mange nordtrøndere bidra med store mengder grunndata til HUNT4. Skjemaer skal fylles inn, de skal intervjues, det tas biologiske prøver og det blir gjort kliniske målinger. Nordtrønderne deles i tre grupper: ungdom 13-19 år (Ung-HUNT), voksne og (HUNT 70+).

Også i HUNT4 blir det gjort nye grep for å samle inn viktig befolkningsdata.

– Nytt er at vi blant annet vil måle kroppssammensetningen (bioimpedansen) hos folk for å se på hvor mye av kroppen som består av muskler, skjelett og fett. Dette vil gi oss veldig interessante data. Hva betyr det egentlig for helsa hvor mye fett man har? Og enda viktigere; hvordan det er fordelt på kroppen, sier Steinar Krokstad.

Han er daglig leder av HUNT forskningssenter og professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Deltakere i HUNT4 vil også bli spurt om å gå med aktivitetsmålere ei hel uke.

– Dette vil gi oss fantastiske data om folks hverdagsaktivitet, hvor mye folk står og går, springer og sykler, sitter i ro og sover.

– Vi ser at flere og flere blir overvektige, men samtidig er det en stor usikkerhet om det faktisk spises flere kalorier. Nasjonal statistikk viser at vi ikke spiser mer. Da kan økningen av overvekt i samfunnet henge sammen med hvilken fysisk aktivitet folk gjør. Dette kan etter hvert gi oss kunnskap om hva slags type mosjon og fysisk aktivitet som er best for oss – som beskytter mot overvekt og mulig sykdom, forteller Krokstad.

• Les Geminisak om HUNT: 50.000 nordmenn trenger mer morfin

Hva spiser vi og hvor mye sover vi?

Dataene fra aktivitetsmålingene kan også gi informasjon om søvnkvalitet og søvnlengde.

– Dette er veldig nyttig, da vi ser at søvnproblemer har store helsekonsekvenser.

En begrensa gruppe vil også bli spurt om kosthold – om energi-inntak og hva slags mat de spiser. Dette kan kombineres med dataene fra de samme personene om deres fysiske aktivitet.

– Dermed kan vi kanskje også få svar på om hvilken mengde inntak av karbohydrater i kosten som er best for folkehelsa, om lavkarbodiett eller andre dietter er bra for helsa eller ikke.

– Dataene vi får inn, kan også kobles mot arbeidsevne og sykefravær. Og eldres helse og i hvor stor grad de klarer seg selv eller har behov for hjelp.

Tannhelse blir også undersøkt av et utvalg, en gratis tannsjekk for de heldige. Helseundersøkelsens folk samarbeider med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge og forskningsmiljøer andre steder i landet.

• Les Geminisak om HUNT: Mindre hjertesvikt hos folk som drikker ofte

Tarmens bakterieflora

Helseundersøkelsen samler dessuten inn avføringsprøver av alle voksne deltakere.

Tarmens betydning for helsa får mer og mer oppmerksomhet. Dette er et nytt og spennende forskningsfelt. Her er det mange problemstillinger og antagelig svar på hva bakteriefloraen faktisk betyr for hvordan vi har det.

HUNT4 skal også måle mange deltakeres hørsel. Det ble også gjort i HUNT2, og tida er moden for en ny runde, for å se hvordan hørselsproblemer utvikler seg i befolkningen.

– Noen deltakere blir videre intervjuet for å få oversikt over forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Dette er et stort internasjonalt samarbeid, vil foregå i 30 land, og ledes av Harvard University. Verdens helseorganisasjon (WHO) har initiert denne delen.

Hva gjør HUNT så spesiell?

– Flere grunner:

• Vi har mulighet til å undersøke mange personer og dermed kan svare på mange problemstillinger, sier Krokstad.
• Videre har vi data fra en normalbefolkning – ikke et utvalg som er plukket ut. Det betyr også at vi kan koble helsedataene vi samler inn med geografisk variasjon/betydning av bosted, gruppetilhørighet og andre sosiale faktorer.
• HUNT kan koble dataene mot andre helsedata og registerdata, eksempelvis Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret, Sykdomsregister og Trygderegisteret. Det er en stor fordel, og er vanskelig i mange andre land i verden.
• Vi samler inn både spørreskjemadata, kliniske måledata og biologiske prøver.
• Offentlige institusjoner har tillit i Norge, så folk stiller opp til undersøkelsene. Det er veldig få som ikke vil delta eller er skeptiske. En slik undersøkelse vil være umulig i et land hvor det har foregått menneskerettsbrudd eller man har forfulgt folk. Da vil det være vanskelige å få folk til å svare på spørsmål og stille opp.

• Les Geminisak om HUNT: Menn glemmer mest

HUNT1, 2, 3 

Store mengder helsedata har blitt samlet inn gjennom HUNTs tre tidligere befolkningsundersøkelser: HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08). Til sammen har 120 000 nord-trøndere samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. HUNT4 vil samle inn helsedata fra september 2017 til februar 2019.

HUNT har gitt oss mye ny kunnskap om sykdom og helse, ikke minst om de store folkehelseproblemene. Tre store befolkningsundersøkelser i tidsrommet 1984-2008 har avdekket blant annet:

• at hyppig bruk av medisiner for hodepine kan gi mer hodepine
• at ikke bare fysisk inaktivitet, men sittetid i seg selv, er helseskadelig
• at det ikke er nødvendig å skjermbilde-kontrollere hele befolkningen for tuberkulose, slik det ble gjort tidligere

Her er flere eksempler på funn fra HUNT 

HUNT-materialet brukes av mange forskere i Norge og utlandet, og innenfor mange tema og fagområder, som samfunn og helse, mental helse, alderssykdommer, ungdom og helse, overvekt og diabetes, kreft og hjerte-/karsykdommer, og mange samfunnsvitere benytter data i tillegg til medisinere. Det forskes også på arvelighet/genetisk forskning.

HUNT forskningssenter er del av NTNU.