I Lofoten sirkler et redningshelikopter over et cruiseskip. Snart fires to personer og en stor bag ned på dekk. Deretter skytes en line over til kystvaktskipet som ligger rett ved. Cruiseskipet er klart til å taues. Heldigvis er det en øvelse for å teste nytt utstyr.
Over 70 prosent av jorda er dekket av hav. Stadig mer kritisk infrastruktur legges på havbunnen. Sabotasje og uønskede hendelser øker behovet for inspeksjon og overvåking. Det er kostbart, men kan løses av fastboende roboter på havbunnen.
Ubemannede skip navigerer selv og sier ifra når de trenger støtte fra navigatører på land. Men, slike skip trenger også et internasjonalt regelverk. Nå er første versjon på plass mye takket være norske forskere.
Ammoniakk kan bli en utslippsfri arvtager til diesel. Så langt har den store utfordringen vært at systemet korroderer når ammoniakk skal omdannes til energi. Nå har forskere utviklet et nytt syltynt belegg som hindrer problemet.
Det er ikke bare kinesiske bilprodusenter som forsker på nye typer batterier. I norske laboratorier prøves det ut nye materialer for å gjøre batteriene lettere, billigere og mer miljøvennlige.
Moderne seil på store skip blir stadig mer vanlig for å spare drivstoff – og dermed også klimaet. Nå ser et forskerteam på hvordan man får maksimalt ut av dem. Det er mer komplekst enn antatt.
Understellene til bunnfaste havvindturbiner veier tusenvis av tonn. Skal du installere de til havs finnes det bare rundt fem fartøyer i hele verden som kan løfte så tungt. Nå testes et helt nytt alternativ.
Den første førerløse båten som overvåker sjøkabler, er her. Europa vil fort trenge en armada av slike – og dermed også snarlige grep som forebygger krasj med andre fartøy.
Hurtiggående passasjerfartøy med dieselmotorer er den minst miljøvennlige formen for persontransport. Det trenger den ikke å være.
Det er litt plunder og heft når skip skal kobles til ladestasjoner til havs. Men med en ny magnetisk ladeplugg for båter – blir det omtrent som å sette en kopp i en koppholder.
Betong det aldri er stilt så høye krav til. Avvik som ikke får være større enn på millimeternivå. Til og med jordas krumning må tas hensyn til når verdens mest avanserte laboratorier skal bygges.
Sjøfartsnasjonen Norge sliter med å få tak i sjøfolk. Noen mener mer automatikk og selvgående skip løser krisa, men sjøfolkene selv er bekymret for sikkerheten. Det er særlig 12 grunner til at tilliten til teknologien er lav, viser en ny studie.
Med å kombinere utallige målinger fra fysiske forsøk med kunstig intelligens, har forskere utviklet et helt nytt verktøy for skrogdesign.
På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.
Ved å bruke to propeller som roterer motsatt vei, kan et skip bruke mindre energi på å bevege seg fremover. Nå gjør ny kunnskap at flere skip kan ta i bruk teknologien, som blant annet Hurtigruten satser på i sitt Sea-Zero prosjekt.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Bobler – smak på det ordet – det smaker brus, såpe, lek og velvære. Men visste du at luftbobler også kan redusere både drivstofforbruk og utslipp fra store skip?
I sjøen kan det bruke over fem kilometer på å stoppe. Kanskje ikke så rart: Skipet er nemlig 62 meter bredt og vil stikke 21 meter under vannoverflaten.
Tenk deg at ledningen til huset ditt ikke bare skal tåle høy strømføring, vær og vind, men også saltvann, havstrømninger, temperaturendringer og store bevegelser. Dette er den store utfordringen når store, elektriske konstruksjoner til havs skal kobles sammen med strømnettet.
Ved hjelp av kjent offshoreteknologi fra oljeindustrien, og en helt ny ide ønsker gründerne i Farmocean-subsea nå å lage utstyr for havbruk til havs. Langt til havs.
Det som startet med en sprø idé har siden oppstarten skapt innovasjoner i verdensklasse.
Skipsfarten i Arktis øker, og en dag vil også førerløse skip seile gjennom havområdene med skummel is og mye dårlig vær. Kunstig intelligens som kan fjerne regn, snø og tåke fra bilder kan øke sikkerheten for skip i ekstreme farvann.
Kunne Helge Ingstad-ulykken vært unngått dersom forsvarets fregatter hadde vært utstyrt med kunstig intelligens?
De har høy tillit til autopiloten om bord, men offiserer på skipsbroen tror ikke at selvkjørende skip vil gjøre skipsfarten tryggere. Og jo høyere yrkesstolthet sjøfolkene har, jo mindre tillit har de til at automatisering øker sikkerheten til sjøs.
