Institutt for biologi

Styrker kampen mot lakselusa

Rensefisk er det beste våpenet mot lakselus, men i oppdrett dør ofte rensefisken i yngelstadiet.  Nå har forskere funnet ut hvordan yngelen blir mer robust.

Surt hav – mindre mat til fisken

Raudåte utgjør opptil 90 prosent av næringsgrunnlaget i nordlige havområder, og spises av både fisk og bardehval, men når havet forsures av CO2-utslipp kan raudåte-massen krympe betraktelig.

Skal finne miljøgifter i fuglefjør

Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.

Afrikas svar på ulvestriden

Den afrikanske villhunden kommer stadig oftere i konflikt med mennesker, blant annet fordi den vanskelig lar seg gjerde inn. Men et naturlig hinder lover godt.

Dyrene i Serengeti hardt presset

For å mildne konfliktene mellom mennesker og ville dyr er det nødvendig med større buffersoner rundt nasjonalparker. Folk som bor enda lengre bort må få utdanning og støtte.

Små krepsdyr er tilpasningsdyktige

Jordas middeltemperatur forandrer seg. Ved NTNU har Tijana Gajic sett på hvordan små krepsdyr kalt dafnier tilpasser seg temperaturendringer.

Ledere er ikke innovative

– Gode ledere vet at de ikke nødvendigvis er innovative. Gode ledere vet også hvem som er innovative i organisasjonen.

Lagrer mer miljøgift enn isbjørnen

Isbjørn er kjent for å ha alarmerende høy konsentrasjon av PCB og andre miljøgifter. Nå har forskere kartlagt at haiarten håkjerring lagrer enda mer miljøgift enn isbjørn.

Algesex gir ny kunnskap

Når algene blir for små til å dele seg, begynner de å ha sex. Gjennom å kontrollere algenes sexliv kan det dyrkes frem ønskede egenskaper for bruk i både mat og medisiner.

Alger mot oljesøl

Mens dagens bonde kan skue utover sin bugnede åker fra låvebrua, kan framtidens bonde se utover havets åker fra strandkanten. Kanskje dyrker han alger som spiser oljesøl.

Mellom gnu og menneske

Tanzania vil bygge vei tvers over Serengeti nasjonalpark. Må det ødelegge parken? NTNU-biolog mener nei.

Ismåke i knipe

Miljøgifter har gitt tynnere eggeskall hos den sjeldne ismåken. Det kan redusere bestanden dramatisk.

Gjøkens hemmelige liv

DNA fra 150 år gamle egg avslører hvordan gjøken har tilpasset seg – og sitt tvilsomme familieliv – en skiftende verden.