Solaktiviteten påvirker reproduksjonen hos mennesker, viser ny studie fra NTNU. Foto: Thinkstock

Solrike år gir færre barn og barnebarn

En ny studie viser at perioder med høy UV-stråling kan påvirke en befolkning over flere generasjoner.

Gine Roll Skjærvø ved NTNUs Institutt for biologi har studert kirkebøker fra perioden 1750-1900 og sett på livshistorievariabler: hvor gamle var kvinnene da de fikk sitt første barn, og sitt siste? Hvor mange år gikk det mellom hver barnefødsel og hvor mange av barna overlevde? Hvor mange av disse barna ble i sin tur gift og fikk barn?

Informasjon om over 9000 personer er registrert i de kirkebøkene hun har undersøkt.
En del av denne informasjonen ble sammenlignet med miljøfaktorer, blant annet solaktivitet.

Ett av funnene Skjærvø og hennes kolleger gjorde, var at barn født i år med mye sol hadde en høyere sannsynlighet for å dø, sammenlignet med barn som ble født i år med mindre solaktivitet.

Soltopp hvert 11. år

Grafe over solaktivitet

Grafikk: Robert A. Rohde/GNU General Public License

I gjennomsnitt levde barn født i år med mye sol 5,2 år kortere enn andre barn. Størst var sannsynligheten for å dø i løpet av de første to leveårene. Barn som ble født i år med mye sol og overlevde, fikk også i sin tur færre egne barn, som igjen fødte færre barn enn andre. Dette viser at den økte UV-strålingen hadde effekt gjennom generasjoner.

Skjærvø har brukt informasjon om antall solflekker som en indikasjon på hvor mye UV-stråling det var et gitt år. Antall solflekker har blitt målt til å øke hvert 11. år., noe som gir mer UV-stråling på jorda disse årene.

UV-stråling kan ha positive effekter på menneskers D-vitamin-nivå, samtidig som det kan gi reduksjon av vitamin B9 (folat). Det er kjent at lavt folatnivå under graviditet har sammenheng med høyere barnedødelighet.

Mest sol for lavstatusfamilier

NTNU-studien viste at det var de familiene som hadde lavest status som ble mest påvirket av UV-strålingen. Dette har sannsynligvis sammenheng med at tidsperioden som Skjærvø studerte, var en tid med tydelige klasseskiller i Norge, og spesielt i jordbruksområder. Kvinner fra lavere samfunnslag jobbet sannsynligvis mer utendørs, og var derfor mer utsatt for sol enn kvinner fra overklassen.

I fremtiden forventes det økt UV-stråling som et resultat av klimaendringer og variasjoner i ozonlaget. Samtidig har det skjedd mange samfunnsmessige endringer siden 1900-tallet.

Likevel oppfordrer NTNU-forskeren til forsiktighet:

– Det er nok mange faktorer som spiller inn, men vi har klart å måle en langtidseffekt over generasjoner. Konklusjonen i vår studie er at du ikke bør sole deg hvis du er gravid og vil ha mange barnebarn, sier Skjærvø.

Forskerne er spesielt bekymret for folk med lys hud som flytter til varmere strøk med mye sol.

Kilde: Skjærvø, GR, Fossøy F, Røskaft E. (2014). Solar activity during fetal life and reproductive success in men and women.