Hvorfor svensker og trøndere er ulike
Tangkutlingen i Sverige oppfører seg annerledes enn i Trøndelag. Hvorfor? Det skal to forskere finne ut.
Institutt for biologi
– Sjødeponi kan være den beste løsningen
I debatten om gruvedeponi i Førdefjorden mener bergverksforskere at sjødeponi vil være den beste løsningen. Andre forskere er skeptiske til langtidsvirkningene.
Slik lærer du deg fem av vårfuglene
Noen av våre vanligste fugler er lette å kjenne igjen på sangen.
Sånn overlever småfuglene vinteren
Gamle fugler er flinkere til å overleve vinteren enn unge. De eldre har lært seg flere triks.
Solrike år gir færre barn og barnebarn
En ny studie viser at perioder med høy UV-stråling kan påvirke en befolkning over flere generasjoner.
Styrker kampen mot lakselusa
Rensefisk er det beste våpenet mot lakselus, men i oppdrett dør ofte rensefisken i yngelstadiet. Nå har forskere funnet ut hvordan yngelen blir mer robust.
Surt hav – mindre mat til fisken
Raudåte utgjør opptil 90 prosent av næringsgrunnlaget i nordlige havområder, og spises av både fisk og bardehval, men når havet forsures av CO2-utslipp kan raudåte-massen krympe betraktelig.
Skal finne miljøgifter i fuglefjør
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Havbunnen endrer klimaregnestykket
Den biologiske pumpen i havet antas å ha stor betydning for klimaregnestykkene. Nå skal flere havområder undersøkes.
Afrikas svar på ulvestriden
Den afrikanske villhunden kommer stadig oftere i konflikt med mennesker, blant annet fordi den vanskelig lar seg gjerde inn. Men et naturlig hinder lover godt.
Vind kan dekke Norges energibehov 20 ganger
– Politikerne kjenner alle tall og fakta om energi og klima, men vegrer seg mot forskning og energialternativer.
Raps uten naturlig gift forsvarer seg best mot kålorm
Kålrom foretrekker å spise villraps med intakt giftforsvar i stedet for genmodifisert raps hvor forsvarssystemet er avvæpnet.
Dyrene i Serengeti hardt presset
For å mildne konfliktene mellom mennesker og ville dyr er det nødvendig med større buffersoner rundt nasjonalparker. Folk som bor enda lengre bort må få utdanning og støtte.
Små krepsdyr er tilpasningsdyktige
Jordas middeltemperatur forandrer seg. Ved NTNU har Tijana Gajic sett på hvordan små krepsdyr kalt dafnier tilpasser seg temperaturendringer.
Ledere er ikke innovative
– Gode ledere vet at de ikke nødvendigvis er innovative. Gode ledere vet også hvem som er innovative i organisasjonen.
Lagrer mer miljøgift enn isbjørnen
Isbjørn er kjent for å ha alarmerende høy konsentrasjon av PCB og andre miljøgifter. Nå har forskere kartlagt at haiarten håkjerring lagrer enda mer miljøgift enn isbjørn.
En munnfull alger i stedet for en skje tran
Når vi tar en skje tran, har den vært gjennom mange ledd i næringskjeden. Hvorfor ikke gå rett til kilden?
Algesex gir ny kunnskap
Når algene blir for små til å dele seg, begynner de å ha sex. Gjennom å kontrollere algenes sexliv kan det dyrkes frem ønskede egenskaper for bruk i både mat og medisiner.
Alger mot oljesøl
Mens dagens bonde kan skue utover sin bugnede åker fra låvebrua, kan framtidens bonde se utover havets åker fra strandkanten. Kanskje dyrker han alger som spiser oljesøl.
Mellom gnu og menneske
Tanzania vil bygge vei tvers over Serengeti nasjonalpark. Må det ødelegge parken? NTNU-biolog mener nei.
Ismåke i knipe
Miljøgifter har gitt tynnere eggeskall hos den sjeldne ismåken. Det kan redusere bestanden dramatisk.
Nye bøker: Avslører gjøken
Denne boka inneholder nye avsløringer om gjøkens hemmeligheter.
Lange nattskift er farlig
Ei treningsøkt kan minske risikoen for ulykker.
Gjøkens hemmelige liv
DNA fra 150 år gamle egg avslører hvordan gjøken har tilpasset seg – og sitt tvilsomme familieliv – en skiftende verden.