Nyutviklet teknologi for robotlæring gir robotene nye ferdigheter, slik at de kan utføre komplekse oppgaver og jobbe sammen med mennesker. Det kan komme til nytte for mange kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel i matproduksjon og håndtering av matvarer.
Teknologien fra sensiBel er resultatet av mer enn ti års forskning og langsiktig satsing hos SINTEFs MiNaLab og ved SINTEFs akustikk- og optikkmiljø. Nå får den solid drahjelp mot det globale markedet.
Ved hjelp av nanopartikler og en dæsj elektrisitet er en ny generasjon høyeffektive membraner født i laboratoriene til norske forskere. Den nylig patenterte teknologien gir håp om mer effektiv og rimelig fangst av klimagassen CO2 fra biogassanlegg og industrianlegg.
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.
Flere store byer i Norge sliter med svevestøv om vinteren. Piggdekk har mye av skylda. Forskerne sjekker nå om hvilken type stein som brukes i asfalten kan bety noe for hvor mye svevestøv som virvels opp.
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
Hydrogendrevne vare- og lastebiler kan kutte norske CO2-utslipp fra godstransport med 20 prosent på ti år. Nå er Asko i Trondheim først ute med en lastebil som går på hydrogen fra solstrøm – takket være en dugnad fra både forskere og andre aktører.
Kan kunst som bokstavelig talt tar pusten fra deg, få deg til å bli mer klimavennlig?
Dennis Meier og forskergruppa han leder skal lage verdens minste elektroniske nettverk. EU har så stor tro på forskningen at Meier får et ERC Consolidator Grant. Dette gir ham økonomisk støtte i fem år.
Hvordan havner mikroplast i polare områder? Jacob Berg Lofthus ble med da venner dro på seiltur til Grønland. Men han ville gjøre nytte for seg også.
Norge har vært på vei inn i EU fire ganger, men har stoppet på dørterskelen hver gang. Torsdag 28. november er det 25 år siden vi stemte vårt foreløpig siste nei. Med en EØS-avtale på godt og vondt i hånda.
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
To mennesker dør med omkring hundre års mellomrom. Likevel begraves de sammen. Hvorfor? – Et fryktelig spennende funn, sier arkeolog Raymond Sauvage.
I det nye smarthuset ved NTNU skal forskere finne og teste ut smarte elektriske løsninger for fremtidens hus.
– Et svært sjeldent og interessant funn, sier arkeolog Raymond Sauvage ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.
Det kan minne om lyden fra en jetmotor når SINTEF gjør forsøk for å forstå trygg og effektiv CO2-transport. Jobben skjer på taket til de varmetekniske laboratorier på Gløshaugen i Trondheim, men foreløpig har ingen naboer klaget.
Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Den første ladestasjonen av sitt slag er nå installert på havbunnen på 365 meters dyp.
En miniversjon av NTNU Gløshaugen testes i vindtunnel. Dette gjøres for å studere vindforholdene og en mulig plassering av vindturbin på NTNU. Men også for å samle kunnskap om vindturbiner i urbane strøk.
Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den monteres på ei ferje på Færøyene.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
Blueye kan brukes til alvor og underholdning. Den kartla skader på fregatten «Helge Ingstad», og den skal vise hurtigrutefarere hvordan det ser ut i havet under skipet. Teknologien har sitt utspring fra NTNU.
