Fordummende intelligent teknologi
Kunstig intelligens gjør oss dummere og dårligere.

Kunstig intelligens gjør oss dummere og dårligere.
Hvorfor er julemusikk helt feil det meste av året, men ikke rundt jul?
Trioen som mottok Nobelprisen i økonomi i Stockholm denne uken, belønnes for funn som er hyperrelevante for hvordan Norge bør bruke forskningsmidlene sine.
László Krasznahorkai får Nobelprisen i litteratur. Han er kjent for sine dystopiske temaer og setninger som kan strekke seg over flere sider. Derfor antar mange som ikke har lest ham at romanene hans er krevende å lese. Men denne oppfatningen er ikke korrekt.
Eldre som bor alene har høyere risiko for å dø i brann enn resten av befolkningen. Sosiale nabolag og fellesskap kan styrke brannsikkerheten og bidra til tryggere hjem og liv.
Få bedrifter anser KI som en risiko, og befolkningen omfavner store språkmodeller. Tillit til ny teknologi er bra, men nå må årvåkenhet settes først.
Det var ingen krise da kalkulatoren gjorde oss dårligere i hoderegning. Men hva om KI nå er i ferd med å gjøre det samme med selve tankeevnen vår?
Gjennom dyrere husforsikring straffes vi alle for milliardskadene som Amy etterlot seg. Nå trengs et krafttak innen skadeforebygging i Bygge-Norge.
Skal skipsfartens havarerte klimaavtale berges, må Norge og andre vise verden at klimakrav kan innfris med akseptable kostnader.
Hvordan kan arbeidsplassen stå imot cyberangrep? Jo, ved å benytte historiefortelling for å ta i bruk viktige rutiner.
Metaller fra Norge roses ofte for det lave fotavtrykket sitt. Men akkurat nå teller det enda mer at de blir til i et europeisk demokrati.
Satellittbaserte tjenester er blitt en viktig del av hverdagen vår, og Norge må sikre at vi har nasjonal kompetanse og kapasitet på feltet.
Kunstig intelligens inntar finanssektoren i rakettfart. Men en lite synlig trussel kan undergrave stabiliteten i finansmarkedet.
Mange mennesker med schizofreni sliter med hukommelse, oppmerksomhet og planlegging. Vi tror det kan trenes opp.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Ble du tatt av vinden? Da Amy tok oss til nye stormfulle høyder og feide over Sør-Norge med ødeleggende kraft, var det neppe så mange som diskuterte strømprisen.
Norge investerer hvert år milliarder i nye veier, men den samfunnsøkonomiske nytten av disse investeringene er på vei ned.
Avtalen om Gaza ga ingen fredspris til Donald Trump i år. Men Nobelkomiteen kan få en hodepine å håndtere i 2026.
I lys av skadene etter Amy og tidligere ekstremuvær, bør Norges beredskapsplaner ta lærdom av et paradoks som inntraff under fjorårets katastrofeflom i Valencia.
Hvordan kan en 13-åring greie det vi forskere strever sånn med?
Hvor oppholder den seg til ulike tider av året, hva står på menyen og hvordan ligger det an med nivået av miljøgifter – er den trygg å spise?
Da kan vi gjøre en forskjell, slik Canada i sin tid gjorde i kampen mot landminer.
Mikrobene er helt sentrale i de store problemene menneskeheten står overfor – som global oppvarming, antibiotikaresistens og menneskets helse.
Høy beredskap krever bygninger som kan spare på strømmen, lagre energi og produsere den selv. Denne formen for forsvar er vi altfor lite opptatt av.