Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som “sunn økonomisk vekst”. Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
Hver femte nordmann lider av folkesykdommen obstruktiv søvnapne; pustestopp under søvn. Kirurgi er en av behandlingsformene, men resultatene er svært uforutsigbare. Så, hva skiller vellykket og mislykket behandling? Vår forskning med matematiske strømningsmodeller kan hjelpe legene til å finne svar.
Å fjerne ubehagelig lukt og smak fra proteinpulver av fisk har vist seg utfordrende. Men norsk forskning viser at målet ikke er langt unna. Det kan gi mindre matsvinn og mer utbytte.
I kampen mot koronaviruset og for å hjelpe smittede og syke, er bioingeniørene en svært viktig ressurs. Men hva gjør egentlig en bioingeniør?
De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig “gull av gråstein”? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.
Hjemmekontor i stua? Her er gode råd for å få et sunt inneklima. Det er smart, både for helsa og for å jobbe effektivt.
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
Hvorfor blir vi så irritert når julemusikken kommer tidlig, men pinlig gjerne lytter til den i desember? Og hva er hemmeligheten til «White Christmas»?
Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet? Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.
Makrell er den villfisken som blir eksportert i størst volum fra Norge – og den er kjempesunn! Men hvorfor spiser vi så lite av den i Norge?
I lys av de siste dagers hendelser på Askøy er det naturlig å være bekymret for ditt eget drikkevann. Men vær trygg; det norske drikkevannet er stort sett av svært god kvalitet.
I India er matindustrien en sektor preget av sterk vekst og høy fortjeneste. Paradokset er at millioner av mennesker ikke har nok å spise, samtidig som store mengder mat går til spille hvert år, skriver SINTEF-forsker Maitri Thakur i denne bloggen.
Den har fått navnet Zelentia ninel og er en ny nakensnegl-art i Norge. Den fant vi da #sneglebuss gjorde innsamlinger i Altafjorden nylig.
Trodde du at botanikere kunne alt om planter? Det er mange flinke plantekjennere i Norge, men noen arter er så vanskelige at vi trenger hjelp. Da kommer pensjonistene Reidar og Eli til unnsetning.
Nysgjerrighetsdrevet forskning førte til oppdagelsen av radiobølger på 1890-tallet. I dag klarer vi oss ikke uten trådløst nett. Grunnforskning innen immunologi har gitt oss revolusjonerende nye legemidler mot kreft. Vi aner ikke hvilke oppfinnelser som vil prege fremtiden – men sannsynligvis vil de være basert på dagens basalforskning. Grunnleggende forskning må ikke prioriteres bort!
Smarte byer har blitt et satsningsområde over hele verden. Gjennom digitalisering skal byer og kommuner bli bedre og mer bærekraftige steder å leve i. Samtidig som mulighetene er enorme, er det viktig å huske at gevinstene også kommer med en kostnad.
De koster stadig mindre, og tar oss lenger og lenger. Veien videre henger sammen med råvareprisene og batteriforskningens evne til å finne alternative materialer til elbilbatteriene.
Strynefjellet Sommerski baserer seg på fossile brensler. Dette er paradoksalt når anlegget ligger på Tystigbreen, som gradvis minker på grunn av smelting – et av de mest konkrete tegnene på klimaforandring. Men dette kan endres med smart teknologi.
Vi må vurdere CO2-fjerning gjennom å plante rasktvoksende tare i havet. Det er nemlig svært effektivt. Og det kan gjøres nå.
Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten. En allianse av hele 39 stater er bekymra for sin fremtid på grunn av klimaendringene. For ni land er havnivået allerede kritisk.
Solcellene må slanke seg. For da kan vi få flere av dem, skriver solcelleforsker Birgit Ryningen.
Faseendringsmaterialer (PCM) kan bidra til å endre mye i framtida: De kan brukes til å lagre termisk energi som kulde eller varme i en viss periode. For eksempel i huset ditt. Men hvordan virker de, og vil slike materialer bli vanlige?
Ett spørsmål klarer ikke arkitekter og ingeniører å bli enige om. Er det best å bare åpne vinduene om du vil lufte ut en bygning?
Forskerblogg: Tidlig diagnostikk av sykdom kan berge liv, men også være falsk alarm. Hvor mye vil du vite om deg selv, og hva skal forsikringsselskapet få greie på?
