– Smarte byer trenger en analog tvilling

Målet er å gjøre produksjonen av tjenester bedre og mer effektiv, samt å finne nye måter å kommunisere med innbyggere og næringsliv på. Utstrakt bruk av IKT-løsninger er nøkkelen til dette og det ser jeg nærmere på i denne bloggen.

• Smarte Byer er et strategisk satsningsområde i SINTEF

IKT skaper også sårbarhet

Samtidig som mulighetene er enorme, er det viktig å huske på at gevinstene også kommer med en kostnad. Dette handler ikke først og fremst om økonomiske kostnader, men om ulike former for sårbarhet som vi må være klar over og ha en plan for å håndtere.

En av sårbarhetene ligger i å legge mange egg i den samme digitale kurven – byen som system blir mer sårbar for svikt i IKT-systemer, enten dette skyldes tilfeldige feil eller bevisste angrep. Dette betyr at kritiske funksjoner, for eksempel innenfor transport, helsevesen, elektrisitet eller vannforsyning blir mer enda mer avhengige av IKT for å kunne fungere.

Byen som system blir mer sårbar for svikt i IKT-systemer, enten dette skyldes tilfeldige feil eller bevisste angrep.

– Det ble slått katastrofealarm. Det interessante i denne sammenhengen er at den gamle og «analoge» delen av sykehuset, som ikke var like avhengig av IKT-systemer, fungerte som normalt.
Stian Antonsen, SINTEF.

Det store spørsmålet blir da: Hvordan tar vi vare på gammeldagse reserveløsninger som gjør at kritiske funksjoner kan opprettholde et visst nivå selv om IKT-systemer er nede?

Hvorfor vi bør ta vare på gamle reserveløsninger

Et eksempel kan illustrere dette: I 2006 gjorde en svikt i IKT-systemer på St. Olavs Hospital at all nettverksbasert kommunikasjon falt bort på den nybygde delen av sykehusområdet.

Dette omfattet kritiske systemer som telefoni, e-post, utskriftsmuligheter, journalsystemer, bildediagnostikk og laboratoriesystemer. Ingen IP-baserte telefoner fungerte, heller ikke porttelefonen på Fødeavdelingen. Behandlingen av pasienter måtte skje uten tilgang på informasjon fra f.eks. blodprøver eller røntgenbilder.

Det ble slått katastrofealarm, noe som vanligvis bare gjøres i forbindelse med håndteringen av store hendelser utenfor sykehuset som skaper en ekstraordinær mengde med pasienter.

Det interessante i denne sammenhengen er at den gamle og «analoge» delen av sykehuset, som ikke var like avhengig av IKT-systemer, fungerte som normalt.

I byggingen av det nye sykehuset hadde man gått bort fra gamle løsninger som kunne fungert som back-up, uten å ha etablert andre IKT-uavhengige reserveløsninger. Her kommer metaforen om den «analoge tvillingen» inn:

I overgangen til en smart by må det legges til rette for at kritiske funksjoner også kan opereres manuelt, det vil si de mest kritiske funksjonene i byen også virker når IKT-systemene ikke gjør det.

“Folk flest” har ulik IKT-kompetanse

Ikke alle innbyggere har den samme digitale kompetansen og tilgangen på dyr teknologi. Dette betyr at utviklingen av smarte byer må ha forståelse av sosial ulikhet og at tjenesteproduksjonen, i noen tilfeller må tilpasses grupper med ulike behov og forutsetninger.

For eksempel kan vi ikke ta for gitt at alle innbyggere bruker apper eller nettjenester med like stor letthet. For eksempel kan man se for seg at eldre, funksjonshemmede eller innbyggere som ikke har norsk som morsmål vil få problemer med å forholde seg til offentlige tjenester som tilbys gjennom digitale løsninger.

Vi kan ikke ta sikte på en byutvikling som legger til rette for digitale klasseskiller eller en digital generasjonskløft. De digitale løsningene må enten tilrettelegges for ulike brukergrupper, eller suppleres med alternative løsninger som sikrer alle kategorier av innbyggere tilgang til offentlige tjenester.

Den enes løsning kan bli den andres problem

Poenget med dette blogginnlegget er ikke å være pessimistiske festbremser som argumenterer for at «alt var bedre før».

Poenget er snarere å minne om at utviklingen av en smart by må håndtere en rekke målkonflikter. Digitalisering er nødvendig og nyttig, men innebærer at det tas valg som har både positive og negative konsekvenser, hvor de negative konsekvensene ikke nødvendigvis blir synlige med en gang.

For å håndtere disse målkonfliktene kreves det utstrakt samarbeid på tvers av fagområder og sektorer i samfunnet, slik at ikke den enes løsning blir den andres problem. For å få til dette må det satses bevisst og langsiktig på å bygge kunnskap og løsninger som sikrer at vi kan realisere de positive gevinstene, uten å risikere å bli overrasket over vår egen sårbarhet.

Vi i SINTEF ønsker å bidra i denne kunnskapsoppbyggingen, blant annet gjennom å lansere et eget prosjekt og en strategisk satsning på Smarte Byer.

Vi skal bidra til å bygge broer mellom de ulike fagområdene som må på banen for å skape byer og lokalsamfunn som er smarte, uten å samtidig være sårbare.