I dag er norsk drikkevann trygt. Men vannforsyningen i Norge vil ikke forbli slik uten investeringer i vannforsyningen, skriver forskerne i denne bloggen. Foto: Geir Mogen

Er drikkevannet vårt trygt? Ja, konkluderer forskere.

Blogginnlegg publisert 18.06.19

I lys av de siste dagers hendelser på Askøy er det naturlig å være bekymret for ditt eget drikkevann. Men vær trygg; det norske drikkevannet er stort sett av svært god kvalitet.

I pinsehelga satte statsminister Erna Solberg et aldrende ledningsnett for drikkevannsforsyning og avløpshåndtering på agendaen. Det ser vi et behov for. Drikkevann er vårt aller viktigste næringsmiddel. Som nasjon må vi sikre vannforsyningen gjennom veldokumenterte planer og tiltak som ikke bare vil gagne oss selv, men som vil sikre et trygt drikkevann for fremtidens generasjoner som vil arve de systemene vi har forvaltet.

God kvalitet på norsk drikkevann

I lys av de siste dagers hendelser på Askøy er det naturlig å være bekymret for ditt eget drikkevann. Men vær trygg; det norske drikkevannet er stort sett av svært god kvalitet. På veien fra renseanlegg til forbruker er det derimot mange potensielle muligheter for forurensning av vannet.

Ledningsnettet er en svært viktig barriere for å opprettholde et sikkert og rent drikkevann. Lengden på drikkevannsnettet på landsbasis tilsvarer 25 ganger lengden på fastlands-Norge fra nord til sør, noe som illustrerer utfordringen ved å forvalte det. De fleste norske vannverk har gode planer for drift og vedlikehold av ledningsnettene sine. Norske vannverk jobber også i utbredt grad med fornyelse og forskning for å sikre god vannkvalitet. Omtrent en av fem av norske vannverk er med i et prosjekt, kalt BedreVann, hvor man årlig måler kvaliteten på drikkevannsforsyningen. På BedreVann sin nettside (https://bedrevann.no) kan du som forbruker gå inn og se hvordan vannverkene måler seg.

Noen utfordringer

Situasjonen er derimot ikke så god for alle norske vannverk. Mattilsynet gjennomførte i 2012 et tilsynsprosjekt på 491 vannverk. En stor andel av avvikene man fant var knyttet til mangler ved planer for vedlikehold og fornyelse av ledningsnett.

Disse gamle vannrørene var modne for utskifting. Foto: SINTEF

Drikkevannsforskriften stiller krav til at kommuner skal ha kontroll på tilstanden til ledningsnettet sitt, at de skal utarbeide planer for fornyelse av ledninger, og sette inn tiltak der det er nødvendig. Mattilsynet stiller også krav om at kommuner skal gjennomføre risiko- og sårbarhets (ROS)-analyser. På alle nivå i norsk vannforsyning jobber man daglig for å sikre at du har et rent og sikkert drikkevann. Avvik kan derimot forekomme. I disse tilfellene er det svært viktig at vannverket har utarbeidet beredskapsplaner.

Behov for økte investeringer

Men vannforsyningen slik vi har den i Norge i dag vil ikke forbli slik av seg selv. Det er behov for å vedlikeholde og oppgradere vannbehandlingsanlegg og ledningsnett. For å møte utfordringene knyttet til et aldrende ledningsnett må man øke investeringene på fornyelse av ledningsnett med ca. 20 % fra dagens nivå.  Vannbehandlingen ved mange vannverk må oppgraderes for å imøtekomme endringer i råvannskvalitet på grunn av endringer i klima.

Norske vannverk bør forvalte ledningsnettene sine basert på kunnskapsfronten i Europa. Norske aktører i markedet sitter på denne kunnskapen, og kan sammen med vannverkene sikre at man har en sikker vannforsyning i Norge også for kommende generasjoner.