Her er plantene selv ikke botanikerne kan
Trodde du at botanikere kunne alt om planter? Det er mange flinke plantekjennere i Norge, men noen arter er så vanskelige at vi trenger hjelp. Da kommer pensjonistene Reidar og Eli til unnsetning.
Salix-slekta (selje, vier og pil) er kjent som kanskje Norges vanskeligste planteslekt. Dette er fordi artene er så vanskelig å skille fra hverandre. Slekta inneholder 450 arter, hvorav 53 finnes i Norge.
Over halvparten av disse er innførte arter, slik som korgpil som er plantet for at man skulle ha råvarer til korgfletting, eller sørgepil som er et kjent parktre. På toppen av dette kommer en hel rekke hybrider og underarter, og det er først og fremst disse som gjør at selv erfarne botanikere ikke bryr seg for mye med Salix.
Selje er kanskje den mest kjente arten i slekta Salix. Blomsterknoppene spretter tidlig om våren og vi kaller de gjerne gåseunger eller kattlabber. Dette bilde er av den vanligste underarten som heter skogselje. Foto: Eli Fremstad
Det blir for vanskelig rett og slett, når planten du ser på kan ligne like mye på én art som en annen, men kanskje ikke så mye at det ikke er innenfor det som er vanlig variasjon for arten. Dette (velfortjente) rykte som Norges vanskeligste planteslekt har gitt Salix følgenavnet “botanikerens kors”.
Last ned boka «Salix – vier, selje og pil i Norge» som pdf.
Saken fortsetter under bildet.
Reidar Elven og Eli Fremstad, forfatterne av boka «Salix – vier, selje og pil i Norge». Foto: Jaanus Paal
Redningen er her
Mangelen på kunnskap om Salix har vært en hemsko for forskning og forvaltning av norsk natur. Det er klart. Man kan ikke forvalte det man ikke kjenner. Og man kan ikke forske på det man ikke finner.
Nå har de to ringrevene Reidar Elven og Eli Fremstad trosset pensjonisttilværelsens bedagelighet og forsøkt hjulpet oss ut av denne leie knipa. Over fem feltsesonger har de to reist landet rundt for å hente inn fysisk materiale og bildemateriale.
En ny murstein av en bok, 715 sider med masse bilder, står igjen som en kunnskapsbank om denne vanskelige plantegruppa.
Dette blir et referanseverk for profesjonelle botanikere, men egne kapitler om Salix i kulturen og samspill og assosiasjoner mellom Salix, dyr og sopp, gjør at denne boka også kan friste mang en hobby-naturalist. I disse VM-tider vil jeg si det slik at Reidar og Eli har kommet i mål i den krevende øvelsen langdistanse botanikk og i mine øyne holder dette til gull.
Bloggen er hentet fra forskning.no, der den ble publisert 23.02.19.
Korgpil er et eksempel på en fremmedart i slekten Salix. Det er klassifisert som svært høy risiko og finnes naturalisert på flommark og ved vannkanter. Den ble introdusert til Skandinavia for å gi materialer til korgfletting. Overvåkning og eventuell bekjemping av fremmedarter krever sikker bestemmelse, noe som kan være vanskelig for arter av pil og vier. Foto: Eli Fremstad
Dette er gjerne hva folk ser for seg når de hører ordet vier. Lappvieren er en av de sølvfargede artene i fjellet. Fargen kommer av masse hvite hår som den har på bladene. Foto: Eli Fremstad
Salix har fortsatt sin bruk i kulturen, for eksempel som flettede gjerder og beplantning i parker og byer. Kunne du sagt hvilken art dette gjerdet er laget av? Forfatterne har studert detaljer i veden og mener akkurat dette gjerdet er flettet sammen av fløyelsvier. Foto: Eli Fremstad
