– Vi må framsnakke makrellen!
Makrell er den villfisken som blir eksportert i størst volum fra Norge – og den er kjempesunn! Men hvorfor spiser vi så lite av den i Norge?
Hver dag blir det eksportert ca 10 millioner måltider av makrell verden over. Det aller meste blir eksportert som rund fisk, og Asia er det største markedet. Bare ca 4 prosent av makrellen som landes, filleteres i Norge.
SINTEF-forsker Inger Beate Standal slår et slag for makrellen i denne bloggen.
Det er enighet om at det er et stort uutnyttet potensiale både knyttet til bearbeiding, sysselsetting, og verdiskaping fra makrell i Norge. Som mange vet har industrien derfor satt i gang satsningen “Pelagisk løft” for å øke bearbeidingsgraden i Norge. I denne handlingsplanen inngår både utvikling av nye automatiserte filleteringslinjer for å oppfylle kravene til det asiatiske markedet og teknologi for å ta vare på det verdifulle restråstoffet.
Men i tillegg til dette viktige arbeidet – er budskapet vårt i dag er at det er på tide å gjøre en felles innsats for å få makrellen tilbake på menyen i norske hjem.
Mer enn makrell på skiva
Makrellen har et ganske dårlig rykte som matfisk i deler av Norge. Det finnes få produkter på markedet og bortsett fra som makrell i tomat på brødskiva, spiser vi mindre og mindre av den og annen pelagisk fisk i Norge.
Selv om fisk er sunt og et bærekraftig valg med tanke på miljøet – gikk faktisk sjømatkonsumet i Norge ned med ca 15 prosent fra 2017 til 2018.
En årsak til dette er at yngre spiser mindre og mindre sjømat – de har ikke den samme tradisjonen med å spise/tilberede fisk som de eldre. (Og det er ikke slik at man begynner å spise fisk når man bikker 35, dersom man ikke har tradisjon for det).
Den alarmerende nedgangen av sjømatkonsum spesielt hos den yngre befolkningen, har gjort at flere aktører i sjømatnæringen har utarbeidet en intensjonsavtale for å øke sjømatkonsumet i Norge med 20 prosent i løpet av tre år.
I prosjektet ProHealth har forskere fra NTNU og SINTEF, i samarbeid med forskere fra Polen, Irland og Italia sett på hvordan man kan utvikle sunne, høykvalitetsprodukter fra pelagisk fisk – ved å bruke både eksisterende og innovative prosesserinsmetoder, og dermed øke konsumet av pelagisk fisk i Europa.
Hva tror og synes forbrukerne om fisk?
I dette arbeidet ble det innledningsvis gjort en forbrukerundersøkelse i de fire landene, hvor man ønsket svar på spørsmål som “Hvilken mat blir sett på som sunn mat hos forbrukerne, og er dette en viktig faktor når de handler?” og “Hva er det forbrukere legger vekt på når de kjøper fisk?” Det hjelper som kjent ikke å lage fantastiske sjømatprodukter så lenge ingen kjøper dem.
Forsker Revilija Mozuraityte steker fiskekaker av makrell i laben. Foto: SINTEF.
Det er en økende etterspørsel i markedet etter mat som er sunn, velsmakende, men også enkel å preparere. Resultatene fra undersøkelsen, hvor litt over 1000 forbrukere deltok, viser blant annet at konsumenter ønsker fiskeprodukter fra høykvalitetsfisk – uten unødvendige tilsetningsstoffer. Makrell ble sett på som én av de sunneste fiskeartene. Bare laks/ørret og torsk (og annen hvitfisk) ble sett på som sunnere enn makrell. På den annen side er promoteringen av makrell i Europa lav i forhold til mer “moderne” fiskearter som laks og tunfisk, som oftere omtales i media.
Norsk delikatesse i Japan
I Japan er norsk oktobermakrell noe av den mest verdifulle fisken som finnes. Den gode anseelsen til norsk makrell i Japan skyldes gode relasjoner mellom norske produsenter og japanske importører – men også markedsarbeid i Japan (fra norske aktører). I Japan knyttes økt konsum av makrell (på 17 prosent fra 2017 -2018) nettopp til nye fast-food produkter – og makrell-sandwich har for eksempel blitt et populært produkt der. På samme måte kan man, ved å tilby og promotere sunne, forbrukervennlige og velsmakende produkter fra makrell i Norge– øke statusen til makrellen langs hele vedikjeden – og blant norske forbrukere.
Gir fem ganger mer omega-3
I prosjektet har man blant annet sett på potensialet for å bruke makrell i fiskekaker, godt kjent i Norge som en enkel og rask middagsrett. Fiskekaker lages jo vanligvis av mager fisk som hyse og sei, med ved å tilsette makrell øker man innholdet av sunne omega-3 fettsyrer og vitamin D. Fiskekaker hvor 25 prosent av hysen ble erstattet med makrell – hadde fem ganger høyere innhold av omega-3 enn tradisjonelle fiskekaker. Ukesbehovet (1740 mg/uke) for disse fettsyrene blir dekket ved å spise ca 200 gram fiskekaker (3-4 stk) pr uke. Fiskekakene ble testet på et panel bestående av norske forbrukere. Makrellfiskekakene hadde en mørkere farge og høyere smaksintensitet enn de vanlige fiskekakene, men konklusjonen var at de ble like godt likt som fiskekakene som ble produsert av hyse.
Større utvalg etterlyses
Èn måte å øke konsumet av makrell i Norge, og dermed få en sunnere befolkning, vil være å øke utvalget av produkter tilgjengelig, og å lage nye, mer høykvalitetsprodukter. Resultatene med makrellfiskekaker viser at de kan være ett slikt produkt, med meget godt potensiale både når det gjelder smak og næringsinnhold. Men det viktigste vil trolig være en bredere satning for å øke anseelsen til norsk makrell. Dette vil kreve en innsats både hos produsenter og sjømatbedrifter, både til å fremsnakke makrell og å utvikle nye og gode produkter fra makrell som vi alle kan kjøpe neste gang vi ser etter noe godt til frokost, lunsj eller middag.
Prosjektet “Innovative processing to preserve positive health effects in pelagic fish products” (ProHealth, RCN 259582/E50) er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet JPI HDHL. Prosjektdeltakerne er NTNU (Prosjektleder : Turid Rustad), SINTEF Ocean, NMFRI (Polen), Teagasc (Irland) og Universitetet i Perugia (Italia).
