Urettferdig fordeling av godene er best for klimaet
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Slik lagring blir avgjørende om vi skal stagge klimaendringene, som allerede koster oss enorme pengesummer og skaper lidelser for mennesker og dyr.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Langt nede under jordoverflaten finnes det en energikilde med et stort og evig potensial: Jordvarme. Men de kreftene som finnes i det brennhete og ugjestmilde dypet må temmes. Nå vet forskere hva som må til.
Metoden har hjulpet flyprodusenter, romfart og helseindustri. Nå peker 3D-printing seg ut som et lovende fremtidig verktøy også for aktører som forvandler vann og strøm til hydrogen.
Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.
Havgående skip blir ikke utslippsfrie over natta. En klok start vil være å seile fornybart når det går an, og ikke-fornybart på andre turer, slik et unikt norsk supplyskip snart blir i stand til.
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Isbreer som smelter, kan gi både mer tørke og mer flom. Nå skal eksperter se nærmere på naturfarene som følger av at klimaet endrer seg.
Lenge har det vært en gåte: Tonnevis av ferromangan – et viktig tilsetningsstoff i stål – blir daglig «innelåst» i slagg på sin vei ut av smelteovnene. Nå er vi i ferd med å løse problemet.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.
Byene våre må bli klimanøytrale. Men hvordan gjør vi det? På Fornebu viser forskere hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis.
Nyvinningen kan sette fart på nødvendig karbonfangst i en rekke industrier. Teknologien ble nylig demonstrert ved et avfallsforbrenningsanlegg i Bergen, med gode resultater.
Hvor høy prosentandelen av batterikapasiteten i en elbil bør lades, om målet er lang levetid på batteriet? Ny forskning på nikkelrike katoder kan gjøre framtidas batterier enda bedre – og øke levetiden på de vi allerede har.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Norge må ta flere grep for å sikre strømforsyningen i framtida. Her er tre råd om hvordan det kan løses.
Kraften fra bølgene kan supplere vindkraft, men har også et stort potensial i seg selv.
Solcellepaneler inneholder mange verdifulle materialer. Allikevel går det meste på dynga etter endt levetid. Nå jobber forskere med saken.