Er det trygt å gi laksen børstemark som er fôret opp på fiskebæsj?
I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.
I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.
Forskning viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Men skal du kjøpe den i dag, må du lete.
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
De bekymrer seg ikke uten grunn, de 1283 havbruksansatte som har svart på en fersk HMS-undersøkelse. 62 prosent av dem har opplevd nestenulykker på jobb de siste to åra. Likevel er det en annen fare de uroer seg mer for.
For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.
Tonnevis med helt vanlige plastprodukter er på avveie i havet, hvor de sakte forvitrer. Men hvor skadelige er egentlig plast for levende organismer, og hva er det i plasten som er skadelig?
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Tare kan brukes som jordforbedring, biologisk CO2-lager, dyrefôr, mat og helsekost, for å nevne noe. Et nytt forskningsprosjekt skal bidra til å oppskalere dyrkingen til industriell skala.
Nå kan akvakulturnæringen laste ned en guide med 25 tips til en mer sirkulær plastbruk.
Lakselus skaper trøbbel både for villaks, oppdrettslaks og for havbruksnæringa. Vi tester om lys kan bidra til å løse luseproblemet.
Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO2 kan bli en nødvendig del av laksens diett.
For første gang har forskere klart å dyrke fram det franskmenn ser på som en delikatesse i laboratoriet. Nå håper forskere at strandsneglen kan blir en del av den nye, norske oppdrettsnæringa.
Er det bare oppdrettsfisken som er synderen for spredning av luselarvene? Eller kan det også være at villfisken sprer luselarver som smitter oppdrettslaksen? Det skal forskere finne ut.
Akvakulturnæringen kan gjøre mye for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk. Men kan det også lønne seg? Ja, mener forskere.
Tare dyrket på Frohavet skal omdannes til biokull og brukes til å forbedre landbruksjord. Den nye metoden for å fange og lagre CO2 prøves nå ut av norske forskere.
Nå vet forskere hva som skal til for å unngå at det farlige stoffet akrylamid dannes når potet havner i frityrgryta.
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.
Målet er å få best mulig nytte av alle de ulike båtene som oppdretterne trenger ved anlegg som er eksponert for høy sjø og sterk strøm. Nå har forskere sett på saken.
Det er nesten ingen grenser for hvor mye data vi kan samle inn og ta vare på i 2023. Men hva kan vi bruke informasjonen til, og hvordan får vi tilgang på det dataene kan fortelle oss?
Det totale verdiskapingsbidraget fra havgående fiskeflåte i Norge var i fjor på på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Båten er spekket med ny teknologi som kan bli starten på et helt nytt bunnfiske. Nå setter Arctic Pearl, som er verdens første og eneste i sitt slag, kursen mot Barentshavet for å plukke delikatessen haneskjell.
Hvordan påvirker lange rekker av underleverandører fotavtrykket til bedrifter? Et viktig spørsmål, og norsk kunnskap kan gi verden svaret, påpeker fersk gründer innenfor feltet.