Norsk sensorteknologi sikter mot Mars
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
Nobelpris var ikke målet. Ikke bare å løse Alzheimergåten heller. Moser og Moser sikter høyere enn det.
Møt Mini2P, en liten hjerneutforsker som oppdager nye landskap i den levende og aktive hjernen.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
Universitetet i Bergen og Kavli-instituttet ved NTNU går sammen om forskning på hjernen med støtte fra Trond Mohn Stiftelse.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
Norge fikk nylig et nytt, nasjonalt forskningssenter: K. G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal forske på hvordan sykdommen oppstår i hjernen og de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen. Det langsiktige målet er å utvikle en effektiv behandling mot Alzheimers sykdom.
Vi skaper oss mentale kart når vi beveger oss rundt. Men disse kartene kan bli forstyrret når omgivelsene endrer seg. Da blir det vanskeligere å huske hvor noe befant seg.
Folk ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap har funnet spesialiserte hjerneceller som hjelper oss til å navigere rundt i rommet.
Flimmerhår i hjernens hulrom bidrar til å holde den frisk og velfungerende.
Selv de mest grunnleggende bevegelsene våre, som å komme seg ut av sengen om morgenen, krever langt mer koordinering enn du kanskje tror. Hjerneforskere kan ha funnet en viktig faktor i hvordan hjernen kontrollerer kroppsposisjonen vår.
De fleste av oss kjenner det vel som om tida flyr når vi jobber med noe. Men hvorfor gjør den det?
May-Britt Moser og Edvard I. Moser har blitt tildelt Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.