Stivbeinte rensekrav kan gjøre skip mindre klimavennlige
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.

KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Hva har en vindus-produsent og en bedrift som satser på dyrevelferd til felles? Jo – de kan lære av hva andre gjør, for å bli enda bedre. Med dette som motivasjon har ti industribedrifter på Røros har slått seg sammen i en bedriftsklynge. Det har gitt resultater.
At byggeklosser bygger med seg selv høres merkelig ut, men Onsager-professor Daan Frenkel ser at det kan være mulig.
Utenomfaglige sysler ligger bare et tastetrykk unna i klasserommet, men er allerede sterkt svekket som oppmerksomhetstyv, viser fersk SINTEF-rapport.
Forsker Marita Skjuve har intervjuet mennesker som har et nært forhold til chatboten Replika. Forskeren konkluderer med at forholdet både gir mening og verdi for brukerne. Det kan til og med bli romantisk.
Markedet for 3D-printing kan få ny fart hvis ingeniører og ikke-teknologer evner å løfte i flokk.
Havvind har på nytt seilt opp som en stor industrimulighet for Norge. Men det er en reell fare for at både økonomiske og politiske aktører låses fast i eksisterende spor og hindrer utviklingen, mener forskere.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Kan utenlandske krefter ha påvirket det norske kommunevalget? Forskere prøver å finne svaret.
Når ulykken er ute, kan materialene i bilen, båten eller bygget du befinner deg i bety forskjellen på liv og død. Skal vi oppnå best mulig beskyttelse, må vi vite mest mulig om hvordan for eksempel aluminium oppfører seg.
En hel verden venter på en mer miljøvennlig måte å fly på. Ammoniakk og en ring av flammer kan bidra til mer miljøvennlig flytrafikk.
Det grønne skiftet blir umulig uten noen få, relativt ukjente stoffer. Her får du vite mer om råmaterialene vi ikke klarer oss uten – og hvorfor vi må behandle dem ekstra smart.
Nå er de her, smarte løsninger som gir oss strømmen raskere tilbake hvis den går. Det kan spare Norge for minst 125 millioner kroner årlig.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
Det høres litt rart ut, men noen materialer kan bli sterkere når de utsettes for påkjenninger. Hvorfor det, og hvorfor gir de til slutt etter likevel?
Løsningen sparer energi og hindrer kjemikaliebruk når olje og gass skal opp fra dypet ved hjelp av flerfaseteknologi.
I det nye smarthuset ved NTNU skal forskere finne og teste ut smarte elektriske løsninger for fremtidens hus.
Teknologisk er det fullt mulig å utvikle smarte og energipositive byer, men lovverket henger etter, viser rapport fra EU-prosjektet +CityxChange.
Styrtregn og flom rammer oss stadig oftere. Skal vi klare å håndtere slikt, må byggenæringen mobiliseres og ny kunnskap tas i bruk – på alle nivåer i verdikjeden.
Har du en telefon eller en bil som alltid går tom for strøm? Ingeborg Treu Røe forsker på batterier som inneholder mer energi og som kan tredoble rekkevidden på bilen din.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
Hva om vi kunne lage kunstige bier som hjalp oss med matproduksjonen? Ola Gjønnes Grendal trykkoker frem de materialene vi trenger for å få dette til.
NTNU leder et forskningsprosjekt på bærekraftige nabolag i Europa. Prosjektet får over sju millioner euro i EU-midler.
Nepal ligger skyhøyt på statistikkene over mødre- og barnedødelighet. En studietur til fjellandet inspirerte NTNU-studenter til å ville forbedre nepalske kvinners situasjon.