Smart samarbeid for framtidas teknologi
TOPOCOM samler ledende europeiske forskningsinstitusjoner om et arbeid som kan erstatte dagens elektronikk.
TOPOCOM samler ledende europeiske forskningsinstitusjoner om et arbeid som kan erstatte dagens elektronikk.
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
I nanomedisinen har det lenge vært et problem at immunforsvaret fanger opp og ødelegger nanopartiklene og medisinene de frakter med seg. Nå prøver forskere å heller utnytte dette til sin fordel i kampen mot kreft.
Forskere ved NTNU har oppdaget en ny og overraskende metode for å lage sterkere materialer av aluminium.
Automatiserte maskiner lærer nå å finne kreftceller ved hjelp av manipulert lys. Det kan avlaste et presset helsevesen og korte ned ventetiden for engstelige pasienter.
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Kreft i bukhulen er vanskelig å behandle og har dårlige prognoser for overlevelse. Men en ny og effektiv nanomedisin gir håp. Nå blir SINTEF-teknologien eget spinoff-selskap.
Gullpartiklers evne til å reflektere lys i ulike farger brukes i alt fra glassmalerier til graviditetstester. Nå vil forskere utnytte de samme egenskapene i en ultrarask sensor for koronavirus.
Nå kan forskerne se hvordan enkeltatomer plasserer seg i materialer. Det kan være gode nyheter for elektronikken din i framtida.
Etter et snart seks år langt forskningsløp har forskere lykkes med å lage en membran som kan fange CO2 på en helt ny måte. Det har ført til prestisjeomtale i forskningsmagasinet Science.
Industrien bruker årlig store beløp på å forhindre at mineraler i vann skal påføre rør og ventiler problemer som likner hjerteinfarkt. Nå er rimeligere hjelp underveis.
NTH-professor John Ugelstad er avbildet på et frimerke som nylig ble utgitt av Posten.
Disse forskerne studerer naturens egne nanomaterialer med metoder og verktøy som vanligvis brukes til noe helt annet. Det har gitt oss viten som kan forandre alt fra medisinsk behandling til byggkonstruksjoner.
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Solceller må være så feilfrie og rene som mulig skal de yte maksimalt. Nå har et forskerteam fått pris for sin programvare som lar oss dyrke og observere krystallvekst helt ned på atomskala. Forskningen er også publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.
Ifølge flere studier kan bittesmå biologiske partikler; exosomer, bære viktig informasjon om enkelte sykdomstilstander. Nå jakter vi på de ørsmå partiklene i laben. Lykkes jakten, kan exosomene brukes til å varsle om sykdom, før den oppstår.
For første gang vant kunstnerisk forskning den regionale finalen i forsker Grand Prix.
For å redusere fettinnholdet i matprodukter, må stivelse tilsettes så maten får god konsistens. Cellulose ser ut til å kunne ta over denne rollen i lettprodukter vi spiser. I tillegg er den kalorifri.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
I verkstedene ved NTNU lages elementer som er avgjørende for den nye covid-19-testen som forskere ved universitetet har utviklet. Akkurat hvilke elementer det dreier seg om, er hemmelig.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.