Slagg fra metallindustrien inneholder ofte verdifulle stoffer, men i svært små mengder. Derfor blir store verdifulle landarealer brukt som deponier for det tidvis giftige avfallet. Nå vil vi gjøre dette avfallet om til ressurs ved hjelp av hydrogen.
Et norsk forskerteam har klart å framstille hydrogen på en langt mer effektiv måte enn det som gjøres i dag. Teknologien var klar allerede i 2017. Nå har de også bevist at prosessen kan skaleres opp til industriell skala.
Et plusshus skal produsere mer energi enn det forbruker. Men hva betyr nå egentlig det?
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.
Silisium er byggestein i alt fra solceller til stål – og umulig å produsere uten CO2-utslipp ifølge lærebøkene. Forhåpentligvis tar de feil.
Dyr energi gjør isolasjon på industriens milevis av rør og utstyr viktigere enn noen gang. Ulempen er en snikende fare for korrosjon, men den kan vi nå bekjempe med ny overvåkingsteknologi.
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp “helt av seg selv” – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Klimaet fortjener flere konstruksjoner i aluminium. Men da må innkjøperne se forbi anskaffelseskostnader og bry seg om de samlede livsløpskostnadene i stedet.
Se for deg et skip som opplever motorhavari – midt i Atlanteren. Den ødelagte delen kan erstattes, men lageret befinner seg i London. Derfor vil forskere heller 3D-printe delen på skipet.
Norsk industri er i endring mot en grønnere framtid. Men hva betyr det egentlig, for industrien og for forbrukerne?
Verden skriker etter sjeldne materialer til elbiler, vindturbiner og andre teknologier vi trenger mer av. Klarer vi sikre tilgangen til disse materialene uten at natur og menneskeliv trues?
Industrien bruker årlig store beløp på å forhindre at mineraler i vann skal påføre rør og ventiler problemer som likner hjerteinfarkt. Nå er rimeligere hjelp underveis.
NTH-professor John Ugelstad er avbildet på et frimerke som nylig ble utgitt av Posten.
I en ideell verden ville sirkulærøkonomien gitt oss de mineralmengdene som elektrifiseringsbølgen krever. Men gjenvinning i et så gigantisk format er vi ennå langt unna.
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.
Disse forskerne studerer naturens egne nanomaterialer med metoder og verktøy som vanligvis brukes til noe helt annet. Det har gitt oss viten som kan forandre alt fra medisinsk behandling til byggkonstruksjoner.
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Kraftige stormer kan føre til høye, brytende bølger som kan smelle inn i plattformer og vindturbiner med voldsom kraft. Forskere ved NTNU og SINTEF studerer oppførselen til konstruksjoner utsatt for slike bølgeslag. Målet er økt sikkerhet til havs.
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Produksjon av silisium gir store utslipp av karbondioksid, men resirkulering av gass kan gjøre rensing mer effektivt.
Solceller må være så feilfrie og rene som mulig skal de yte maksimalt. Nå har et forskerteam fått pris for sin programvare som lar oss dyrke og observere krystallvekst helt ned på atomskala. Forskningen er også publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.
