Laks og kraft i samme elv
Norsk håndbok om laksens liv i regulerte vassdrag er ettertraktet. Til og med i Kina.
Norsk håndbok om laksens liv i regulerte vassdrag er ettertraktet. Til og med i Kina.
Sverre Magnus Selbach prøver å forstå korfor elektrona i faste stoff oppfører seg som dei gjer.
Jacob Linders draum er å finne ukjente lover og grunnleggande mekanismar i naturen – og klare å framstille det matematisk, i ei likning.
Sir Konstantin S. Novoselov tar for seg grafén, stoffet som ga ham nobelprisen.
For granmeisa er det viktig å finne en plass i vinterflokkene. Det gir større sjanse for å overleve og pare seg. Men hva gjør de som ikke får noen plass?
Med noko som ser ut som gamaldagse TV-antenner kan fysikarar ved NTNU gjere vêrmeldingane betre. Det får dei til ved å studere stjerneskot 100 km opp i atmosfæren.
DNA-profiler fra havørnbestanden på Smøla har gitt nye og nyttige svar på hvordan havørn kan unngå vindmølledøden.
Stefan W. Hell deler på kjemiprisen for sitt arbeid med mikroskopi. Han besøkte nylig NTNU.
Forskning fra NTNU kan blant annet bidra til utviklingen av mye raskere datamaskiner som bruker mye mindre energi.
Ein ny metode for å produsera solceller reduserer mengda silisium med 90 prosent samanlikna med dagens solcellepanel.
Hvordan påvirker klimaet og forurensning bygningene som er del av kulturarven vår? Det skal en forskergruppe finne ut.
Fremragende forskere på myke materialers fysikk samles i Videnskapsakademiet i Oslo mandag og tirsdag i denne uken.
Fugler med relativt stor hjerne gjør de smarteste valgene for å unngå å bli truffet av biler.
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Hvordan vet hjernen din at kroppen din tilhører deg? Mandag kan du få svar.
Kan syntetisk biologi bidra til å gjøre bioteknologien mer nyskapende, åpen og bærekraftig? Eller er de mulige risikoene større enn gevinstene?
Forskere anbefaler at folk som ferdes i hullet bruker hjelm, og at sti og trapp ved det kjente turistmålet på Helgeland flyttes.
Et uvanlig kraftig tordenvær, en såkalt supercelle, har vært på Norges-besøk de siste dagene.
Rovdyr plukker helst ut de svakeste elgene. Jegere går ofte etter andre kriterier. Det kan gi veikere elgbestand.
Professor emerita Idun Reiten er blant forskerne som siteres mest.
Spurvefugler kan brukes som tegn på om det går godt eller dårlig med miljøet. Mangfoldet i granskogen er det samme nå som i 1960-årene.
…og om vinterstormene Hilde og Ivar, og hvorfor de gjør godt for barkbiller og hakkespetter.
Svarene på torskens helsetilstand og torskeyngelens evne til å overleve ligger gjemt i tarmen. Her ligger også koden til å lykkes med torskeoppdrett.
Norske hus kan ikke lenger utformes likt på Vestlandet og Østlandet. Byggeskikken må være lokal og tilpasse seg det lokale klimaet, sier forskere.