Grunnforskning kan gi bedre varsel før ras
PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.

PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
Bruker du el-sykkel på vinteren? Her er noen råd for å unngå at batteriet lader seg ut for fort.
Tilsynelatende burde alt ha blitt til lys. Isteden finnes du og jeg og alt annet. Men fysikerne vet ikke hvorfor.
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
Enkeltdelene til fremtidens teknologi kommer på plass. Det kan gi mindre, raskere og billigere elektronikk med minimalt energiforbruk.
Hvorfor bør det interessere deg når vitenskapsfolk kontrollerer en nesten uforståelig spinnstrøm? Fordi resultatene en dag kan påvirke hverdagen din.
Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Norsk-tysk hitech-sensor som ser gasser, skal hindre at noen puster inn farlige stoffer når de er på jobb – i verdensrommet.
Han har laget et musikkverk som spilles i syv sammenhengende år. Tonene skapes av antenner som stadig søker etter stjernene.
De har oppdaget signaler fra universets barndom, mørk energi og hvordan stjernene ble skapt. Tre av nobelprisvinnerne som kommer til Starmus i Trondheim, er astrofysikere og forteller om universets mysterier.
En reflekskledd hundeeier er ute med sin svarte hund en mørk kveld. Du ser ikke selve hunden, men skjønner ut fra eierens bevegelser at noe river og sliter i enden av båndet. Slik er det med svarte hull også.
Mange av talerne ved Starmus er superstjerner i sine fagmiljø. Men få har så stor fanskare som Brian Cox. Dette er forskeren som føler seg hjemme i populærkulturen.
I juli skal Chris Froome prestere maksimalt i Tour de France. Sykkeldrakten han bruker er utviklet ved NTNU.
Når batteriforskerne skal utvikle neste generasjons batterier er supermikroskopene et av deres viktigste hjelpemidler.
Ingenting er perfekt. Heller ikke universets bestanddeler. Men disse småfeilene kan snus til vår fordel.
Gjennom å designe dråper ved hjelp av leire og litt salt i vannet, har forskere utvidet fysikkens naturlige muligheter. Dette kan trolig brukes til alt fra å øke oljeutvinning til å lage sminke og mat.
Mer presise værmeldinger og klimamodeller kan bli resultatet. Men egentlig har forskerne studert ørsmå vanndråper.
For et Tour de France-lag er sykkeldrakten viktig. Nå skal Chris Froome og resten av Team Sky få god hjelp av fysikere.