Tørr nysnø reflekterer mest UV-stråler. Illfoto: Shutterstock

Våt snø er best for huden

Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.

Det er mange forhold som virker inn på hvor mye av solens ultrafiolett stråling som treffer oss. Her er enda et: Tørr nysnø reflekterer opp til 90 prosent av UV-strålene, mens gammel, våt snø gir bare mellom 10 og 20 prosent refleksjon.

– Dermed blir vi fortere brune, eller solbrente, om vi går skituren på tørr nysnø som på vått klisterføre, sier fysiker Berit Kjeldstad, som til daglig leder Avdeling for utdanningskvalitet ved NTNU.

Vann reflekterer dårlig

Årsaken ligger i krystallstrukturen til snøen. Straks snøen begynner å smelte og pakke seg, får den en overflate som reflekterer mye mindre UV-stråling. Jo mer vannholdig snø, jo mindre refleksjon.

Hvordan er det om kramsnø fryser igjen og blir til for eksempel skaresnø? Øker refleksjonsmengden igjen?

– Nei, snøkrystallene inntar ikke nysnøstruktur igjen. Den reflekterer ikke særlig mye mer enn våt snø, sier Kjeldstad.

Stille vann reflekterer ikke så mye UV-stråling som vi kanskje tror. Opprørt sjø og bølger derimot, kan refleksjon fra skum og bølger kan være 25-30 prosent. Dette tilsvarer nivået for gammel snø. Illfoto: Shutterstock

– Mange tror at en blikkstille vannoverflate gir mye refleksjon, fordi man kan bli raskere brun av å sole seg ved sjøen. Dette er faktisk feil. For selv om vannet virker som en speilflate når solen står lavt, er UV-indeksen samtidig så lav ved disse vinklene at refleksjonen får liten betygning. 

Derimot, når solen står høyt nok til å gi risiko for solforbrenning, er refleksjonsprosenten bare 6-8 prosent, omtrent som for en grønn åker.

Bølger reflekterer mer

Et unntak er opprørt sjø og bølger, hvor refleksjon fra skum og bølger kan være 25-30 prosent. Dette tilsvarer gammel snø.

– Grunnen til at man lettere blir brun når man ligger flat på stranden, er spredt stråling fra himmelen. Med en stor horisont omkring oss, får vi nesten like mye UV-stråler indirekte fra himmelen som direkte fra solen.

Jo mer vannholdig snø, jo mindre refleksjon.

Vi får sollys fra tre retninger: direkte fra solen, en del fra spredt stråling fra hele himmelhavlkulen, og refleksjoner fra underlaget. Midt på dagen kommer det meste fra himmelhalvkulen.

Men sitter man ved hytteveggen med mye skog rundt, er det stort sett bare den direkte strålingen fra solen som treffer oss.

Solhøyde viktigst

Det er altså mange forhold som virker inn på hvor mye av den usynlige UV-strålingen som treffer oss. Variasjon i solhøyden er den viktigste faktoren. Høy sol gir mye stråling, lav sol gir lite.

Sitter vi i hytteveggen er det stort sett bare den direkte strålingen som treffer oss.

Midt på dagen i slutten av mars er sola 31 grader over horisonten i Trondheim, i Oslo 35 grader og i Ny Ålesund sju grader. Ved sankthans er tallene henholdsvis 50, 53 og 35. Det betyr at UV-nivået på Svalbard i juni er sammenlignbart med Oslo i slutten av mars.

Om vi er ved havnivå eller på fjellet, har også betydning, men kanskje i seg selv mindre betydning enn vi tror. Sola virker «bare» mellom ti og 20 prosent sterkere per 1 000 meter over havoverflaten. Her er det refleksjon fra snø og indirekte refleksjon fra åpne vidder som gir økt UV-stråling.

Sterkest midt på dagen

UV-strålingen varierer med snøtype, breddegrad, tykkelse på ozonlag og tida på året. I tillegg varierer også solstyrken i løpet av en dag.

Norge har helt siden midten av 90-tallet hatt et nettverk av instrumenter som måler styrken på UV-strålene. Her finner du UV-indeks målt ved ni stasjoner i landet.

– Det er viktig å huske at solen er like sterk klokken 11 som klokken 14. I sommerhalvåret er solen i Midt-Norge sterkest rundt kl. 13.30, sier Kjeldstad som støtter linjen Statens Strålevern har lagt seg på:

– Unngå å bli brent. Enten ved å begrense tiden i solen eller ved å bruke solkrem med høy faktor.

Ekstra kilde: forsker Bjørn Johnsen, Statens strålevern