Superkjapp koronatest med ny teknologi
Gullpartiklers evne til å reflektere lys i ulike farger brukes i alt fra glassmalerier til graviditetstester. Nå vil forskere utnytte de samme egenskapene i en ultrarask sensor for koronavirus.
Gullpartiklers evne til å reflektere lys i ulike farger brukes i alt fra glassmalerier til graviditetstester. Nå vil forskere utnytte de samme egenskapene i en ultrarask sensor for koronavirus.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Fargestoffer er ofte giftige. Med nanoteknologi og naturens egen metode kan forskere finne effektive måter å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger på isteden.
Nøytronstjerner er de sorte hullenes småsøsken, og noe av det mest ekstreme i universet. Det europeiske forskningsrådet gir professor Manuel Linares 20 millioner for å jakte på dem.
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.
I mer enn 100 år har vi visst at noen metallblandinger blir sterkere av å oppbevares i romtemperatur. Men vi har ikke helt kjent detaljene. Før nå.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
Hvordan skal datadingsene bli enda mindre og kraftigere? Kanskje er forskere i Norge på sporet av en løsning.
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
At byggeklosser bygger med seg selv høres merkelig ut, men Onsager-professor Daan Frenkel ser at det kan være mulig.
Den danske fysikeren senket lysets hastighet. Til sist stanset hun lyset helt. Hun besøkte nylig NTNU.
Det høres litt rart ut, men noen materialer kan bli sterkere når de utsettes for påkjenninger. Hvorfor det, og hvorfor gir de til slutt etter likevel?
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Forskning i Norge bidrar til at aluminium kan brukes i alt fra biler til glidelåser.
Forskningen kan gi oss bedre medisinsk utstyr, bedre overvåking av miljøet, flere mediekanaler. Og kanskje bedre solcellepaneler.
PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.
Tilsynelatende burde alt ha blitt til lys. Isteden finnes du og jeg og alt annet. Men fysikerne vet ikke hvorfor.
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
Hvorfor bør det interessere deg når vitenskapsfolk kontrollerer en nesten uforståelig spinnstrøm? Fordi resultatene en dag kan påvirke hverdagen din.
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.
Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.