Superkjapp koronatest med ny teknologi
Gullpartiklers evne til å reflektere lys i ulike farger brukes i alt fra glassmalerier til graviditetstester. Nå vil forskere utnytte de samme egenskapene i en ultrarask sensor for koronavirus.
Institutt for fysikk
LASTER INNHOLD
Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Görings Luftwaffe og milliardavtalen om norsk aluminium
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Pirater, adelskvinner og syklende husmødre
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Naturens farger kan erstatte giftig maling
Fargestoffer er ofte giftige. Med nanoteknologi og naturens egen metode kan forskere finne effektive måter å lage ugiftige, resirkulerbare og bærekraftige farger på isteden.
Jakter på døde stjerner
Nøytronstjerner er de sorte hullenes småsøsken, og noe av det mest ekstreme i universet. Det europeiske forskningsrådet gir professor Manuel Linares 20 millioner for å jakte på dem.
Nobelpris for å finne orden i kaoset
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.
Hvorfor blir noen legeringer sterkere i romtemperatur?
I mer enn 100 år har vi visst at noen metallblandinger blir sterkere av å oppbevares i romtemperatur. Men vi har ikke helt kjent detaljene. Før nå.
Stort fremskritt for fremtidens elektroniske dingser
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Ultralyd og mikrobobler for mer effektiv kreftbehandling
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
Fremtidens raskeste datadingser kan få norsk hjelp
Hvordan skal datadingsene bli enda mindre og kraftigere? Kanskje er forskere i Norge på sporet av en løsning.
Kavliprisen innen nanovitenskap til fire pionerer
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Kan vi få dingser som lager seg selv?
At byggeklosser bygger med seg selv høres merkelig ut, men Onsager-professor Daan Frenkel ser at det kan være mulig.
Lyset du kan sykle forbi
Den danske fysikeren senket lysets hastighet. Til sist stanset hun lyset helt. Hun besøkte nylig NTNU.
– Betongen er så sterk, fordi den er så svak
Det høres litt rart ut, men noen materialer kan bli sterkere når de utsettes for påkjenninger. Hvorfor det, og hvorfor gir de til slutt etter likevel?
Flytende solcelleøyer lager drivstoff av CO2
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Norske løsninger for industrigiganter
Forskning i Norge bidrar til at aluminium kan brukes i alt fra biler til glidelåser.
Hvorfor du bør bry deg om bedre optiske kabler
Forskningen kan gi oss bedre medisinsk utstyr, bedre overvåking av miljøet, flere mediekanaler. Og kanskje bedre solcellepaneler.
Grunnforskning kan gi bedre varsel før ras
PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.
Hvorfor finnes du og jeg og alt annet?
Tilsynelatende burde alt ha blitt til lys. Isteden finnes du og jeg og alt annet. Men fysikerne vet ikke hvorfor.
De som oppdaget alt i verden
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
Av og til er 80 mikrometer nok
Hvorfor bør det interessere deg når vitenskapsfolk kontrollerer en nesten uforståelig spinnstrøm? Fordi resultatene en dag kan påvirke hverdagen din.
Om helimagnetenes topologi og andre ting vi ikke skjønner
Det kan faktisk finnes gode grunner til å bry seg om virvelstrukturer i helimagneter. La oss prøve å finne dem sammen.
Våt snø er best for huden
Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.