Nasjonalparken Serengeti kan forsvinne
Serengeti nasjonalpark er selve symbolet på Afrikas rike dyreliv. Om noen tiår kan nasjonalparken som vi kjenner den i dag være en saga blott.
Serengeti nasjonalpark er selve symbolet på Afrikas rike dyreliv. Om noen tiår kan nasjonalparken som vi kjenner den i dag være en saga blott.
Granmeishannen kan ofre alt for hunnen sin.
I en liten del av hjernen til nattsvermeren har forskere funnet data som gir ny kunnskap om luktesansen vår.
Moser-gruppen har avslørt et knep hjernen benytter seg av for å skille steder best mulig fra hverandre.
Pattedyr og fugler har ulike taktikker for å overleve Norges lange vinternetter.
Klimaendringer er i ferd med å ta knekken på snøfonner som har ligget i den norske fjellheimen i 5000 år.
Gamle fugler er flinkere til å overleve vinteren enn unge. De eldre har lært seg flere triks.
En ny studie viser at perioder med høy UV-stråling kan påvirke en befolkning over flere generasjoner.
Folk ved NTNU vil presentere stedsansen vår i 3D ved hjelp av spillteknologien Oculus Rift. Det er del av satsingen på virtuell teknologi.
Folk fra NTNU drar verden rundt for å forske. Per Harald Olsen har dokumentert mange av disse turene. Han har også noen råd å gi om fotografering.
Feil i produksjonen av ulike stoffer i kroppen kan gi deg alvorlige sykdommer. Pål Sætrom vil finne ut hvordan produksjonen reguleres.
NOBELPRIS 2014: May-Britt Moser ønsker at nobelprisen får flere kvinner til å ta større plass.
NOBELPRIS 2014: Rotter har igjen hjulpet forskere. Denne gangen til å avdekke hvordan stedminner lagres i hjernen.
Dyrevelferd er viktig for nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser. Ikke bare fordi det er som det skal være. Men fordi det gir best resultater.
NOBELPRIS 2014: Steve Jobs og Steve Wozniak skal ha utviklet Apple Computer i en garasje. May-Britt og Edvard Moser startet sin forskning i et tilfluktsrom.
Den usedvanlig varme vinteren på Svalbard i 2012 førte til rekordregn, skred og uvanlige isforhold. En ny tverrfaglig rapport tar for seg hvordan ekstremværet virket inn på både dyr og mennesker, miljø og infrastruktur.
For granmeisa er det viktig å finne en plass i vinterflokkene. Det gir større sjanse for å overleve og pare seg. Men hva gjør de som ikke får noen plass?
DNA-profiler fra havørnbestanden på Smøla har gitt nye og nyttige svar på hvordan havørn kan unngå vindmølledøden.
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Spurvefugler kan brukes som tegn på om det går godt eller dårlig med miljøet. Mangfoldet i granskogen er det samme nå som i 1960-årene.
…og om vinterstormene Hilde og Ivar, og hvorfor de gjør godt for barkbiller og hakkespetter.
Svarene på torskens helsetilstand og torskeyngelens evne til å overleve ligger gjemt i tarmen. Her ligger også koden til å lykkes med torskeoppdrett.
Nylig fant forskere en nakensnegl som trolig har reist helt fra Middelhavet. De kalles havets sommerfugler, men er rovdyr som spiser koraller og maneter.
Den biologiske pumpen i havet antas å ha stor betydning for klimaregnestykkene. Nå skal flere havområder undersøkes.