Om tretåspetter og hvordan de overlever
…og om vinterstormene Hilde og Ivar, og hvorfor de gjør godt for barkbiller og hakkespetter.
De voldsomme stormene Hilde (november 2013) og Ivar (desember 2013) gjorde stor skade på skogen, spesielt i Midt-Norge. Men for noen er dette gode nyheter.
Store områder med vindfelte trær ga granbarkbillene fritt spillerom for masseformering. Døde eller døende grantrær er god mat for barkbillene som igjen utgjør hovedføden for tretåspetten.
Stor formeringskapasitet
Til tross for at mye skadet trevirke ble fraktet ut av skogene i løpet av våren og sommeren, ble mye liggende på bakken. Det har resultert i en kraftig økning i bestanden av barkbiller. Vindfelte trær som ikke blir fjernet kan utnyttes av billene opptil to somre etter en storm. Deretter går de over på døende trær eller trær som er svekket etter rotrykk.
Selv om mange tretåspetter holder seg innenfor et mindre område gjennom hele året, er det ikke uvanlig at de foretar vandringer og slår seg ned der de finner mat, dvs barkbiller. Her ringmerkes en hann. Tretåspetten er den eneste av våre spetter som har gult på hodet. Foto: Jon Bekken.
Etter en svermeperiode i mai-juni, klekker den nye billegenerasjonen i slutten av juli. Siden hver hunn kan produsere 10-15 døtre, betyr det at i løpet av en varm sommer kan den lokale billebestanden øke opp til 15 ganger.
I Norge finnes 68 arter av barkbiller, men det er bare stor granbarkbille (4-5 mm lang) som kan finnes i så store mengder at de kan angripe også levende grantrær. Arten betraktes som det viktigste skadedyret på gran i Norden.
Gode næringsvilkår
Hakkespettene lever hovedsakelig av insekter på trær. Tretåspettens hovedføde høst og vinter er barkbiller som den finner under barken. Det kreves derfor et stort antall biller, larver så vel som voksne biller, for at den vel 20 cm store tretåspetten skal klare å balansere sitt energibudsjett.
Dager med bare et fåtall timer lys og lave temperaturer gjør vinteren til deres vanskeligste tid. Fuglene må da finne maksimalt med føde for å klare seg gjennom en lang «natt» på 15-20 timer. Ikke uventet er det midtvinters funnet ihjelfrosne hakkespetter i overnattingshull. Tretåspetter fanget i januar-februar var magre og uten spor av underhudsfett. Vinteren er derfor nåleøyet.
Hann og hunn ofte sammen
I motsetning til andre av våre spetter som oftest ses enkeltvis utenom hekketida, kan vi også vinters tid se en hann og en hunn av tretåspett søke etter mat sammen med felles forsvar mot artsfrender. Siden forsvar av næringsterritorium er et resultat av knapphet på ressurser, hvordan kan det da være lønnsomt for tretåspettene å være to sammen uten å konkurrere om maten i en tid da det først og fremt gjelder å holde seg i live?
Forskjeller i størrelse og næringssøk
Hos våre hakkespetter er det gjennomgående liten forskjell i størrelsen mellom kjønnene. Tretåspetten er imidlertid et unntak ved at hannene har blant annet større og kraftigere nebb enn hunnene. De er også tyngre og har kraftigere føtter.
Denne kjønnsforskjellen gir seg utslag i viktige forskjeller i næringssøket hos de to kjønnene. Hannene velger relativt store trær og leter etter barkbiller på tørre trestammer. Hunnene søker gjerne etter mat enten høyere enn hannene, eller i spinklere trær som hannene sjelden besøker. Ved at kjønnene utnytter forskjellige deler av trærne, slipper de å bruke kostbar tid og energi til eventuelle konflikter når de holder sammen. Det er verdt å merke seg at kjønnenes forskjell i næringssøket er størst midtvinters som er den mest kritiske perioden.
Elegant løsning eller resultat av sosial dominans?
Hannen dominerer hunnen. Når paret søker etter mat i nærheten av hverandre, er forskjellen i næringssøket større enn når de er lengre fra hverandre. Hunnene forandrer næringssøk-høyden når de er sammen med en hann, mens hannene opptrer mer stabilt i så måte. Ikke sjelden trekker hunnen opp i treet når hannen slår seg ned i det samme treet. En kan derfor undres over hvorfor ikke tretåspetthunnen unngår den dominante hannens selskap. En viktig del av forklaringen ligger sannsynligvis i at fuglene har felles livsfarlige fiender.
To par øyne ser mer
Tretåspetten er en relativt stor og tung fugl (60-70 gram) som lever utelukkende av små insekter om vinteren. Dagene er korte, og fuglene må utnytte dagslyset maksimalt for å finne nok mat. De må konsentrere seg om matsøket og kan derfor lett bli bytte for en rovfugl, for eksempel hønsehauk som gjerne holder til i de samme skogstypene som tretåspetten.
Ved å være i nærheten av hverandre, trenger de ikke bruke så mye tid til å holde utkikk, men kan i stedet utnytte mer av den kostbare tida til å lete etter mat. I forhold til enslige tretåspetter oppnår de 20-30 prosent mer tid til næringssøk.
Ikke nødvendigvis hekkende par
Av og til ender de to fuglene opp som par og går til hekking sammen. I andre tilfelle skiller de lag på senvinteren. Den sosiale organiseringen til tretåspettene må derfor betraktes som et kompromiss mellom kostnadene forbundet med å dele territoriet mot fordelene ved å være to sammen.
