DNA og genteknologi


Laste ikon
LASTER INNHOLD

Stort gjennombrudd i forskning på dykkersyke

Forsker ved NTNU fant ut hva som skjer i genene hos dykkere med trykkfallsyke. Gjennombruddet får stor internasjonal oppmerksomhet etter mer enn hundre år med leting etter årsakene til dykkersyke.

KRONIKK

20 år med kartlagte gener. På godt og vondt

I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.

Mange er bekymret for bivirkning på vaksinen. Bilde : Eldre person klargjøres for vaksinering

Hvor sikre er koronavaksinene?

De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.

Vil etterligne treningseffekt med genterapi

Genterapi er den mest effektive metoden for å kunne gi helsegevinster man normalt får gjennom fysisk trening. Denne måten å «trene» på vil kunne være til hjelp for de som ikke kan trene på vanlig måte.

Får kroppen til å lage sin egen medisin mot kreft

Se for deg at vi kan instruere kroppen til å lage medisinene den trenger selv. Genteknologien som  gjør dette mulig kalles mRNA-terapi, og kan få stor betydning for behandlingen av mange sykdommer. Nå utvikler norske forskere denne medisinen mot den hissigste formen for brystkreft.

Oppdaget ny behandling mot lungebetennelse

Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

Blodmysteriet i Trøndelag

På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning. Og et tilfeldig møte med en sveitsisk forsker.

Bruker big data for å forstå immunforsvaret bedre

Et enzym fra bakterien som gir oss halsbetennelse har gitt menneskeheten et billig og effektivt verktøy for å klippe og lime i våre egne gener. Teknologien CRISPR brukes også til å forstå hvordan immunsystemet reagerer på virusangrep.

Fant familiens arvelige kreftgen

Da tretti av hundre familiemedlemmer hadde kreft, eller var kurert for kreft, begynte forskerne å lete etter et kreftgen i familien. Etter femten år med gentesting fant de det.

Store høyder og dype daler

Noen barn blir mer aggressive av dårlige opplevelser enn andre. Men de er også roligere når livet er godt.

Immunforsvarets skyttergrav kartlagt

Et gigantisk analysearbeid avslører hvilke gener som ligger hvilende, men klare til å bli aktivert av immunforsvaret. Og hva som skal til for å sparke dem i gang.