Kan biologien avsløre manipulering av barnet?
Foreldrefremmedgjøring er når én av foreldrene manipulerer barnet til å ta avstand fra den andre forelderen. Men er det mulig å finne biologiske spor?
Kortversjonen
-
Et internasjonalt forskerteam fra Norge, Ukraina og Frankrike foreslår en fremgangsmåte for hvordan molekylære tester kan brukes til å identifisere foreldrefremmedgjøring.
-
De mener kronisk stress hos barn som utsettes for slik manipulasjon kan etterlate biologiske spor som lar seg måle.
-
Hypotesen er omstridt, og foreldrefremmedgjøring er ikke anerkjent i mange land – men forskerne håper arbeidet vil øke bevisstheten om problemet.
-
Målet er å utvikle standardiserte protokoller og tester som senere kan hjelpe leger, psykologer og domstoler med å beskytte barn i høykonfliktsaker.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den gjennomgått av et medlem av redaksjonen.
Etter et samlivsbrudd er det slett ikke uvanlig at den ene forelderen manipulerer ett eller flere av barna til å ta avstand fra den andre forelderen. Dette kalles «parental alienation» (PA) på engelsk, og kan vel noenlunde oversettes til «foreldrefremmedgjøring».
Men en slik manipulering er ofte vanskelig å bevise. Kan biologiske markører kanskje avsløre den? Det ønsker et internasjonalt forskerteam fra Norge, Ukraina og Frankrike å finne ut.
– Vi legger frem et forslag til hvordan vi kan utvikle molekylære tester for å identifisere foreldrefremmedgjøring, sier professor Denis Kainov ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
De har publisert en åpent tilgjengelig oversiktsartikkel i Cellular and Molecular Life Sciences.
Foreslår flere biologiske tegn
Denis Kainov. Foto: Henning Øfsteng
– Kronisk stress hos barn som utsettes for foreldrefremmedgjøring etterlater målbare biologiske spor, heter det i artikkelen.
Forskerne foreslår derfor en løsning til ulike biologiske markører som det går an å sjekke. Disse markørene dekker seks sammenkoblede biologiske prosesser. Det gjelder aktivering av hormoner, signalstoffer, betennelser, stoffer som skilles ut ved stress, endringer i tarmflora og kjemiske markører som regulerer genaktivitet.
– Om vi får til dette, kan slike funn hjelpe klinikere med å oppdage skade tidligere og gi domstolene objektiv dokumentasjon i foreldretvister med høy konfliktgrad, sier Kainov.
Foreldrefremmedgjøring en omstridt hypotese
Men hypotesen om foreldrefremmedgjøring har ikke støtte i alle forskningsmiljøer. Svenske Wikipedia kaller det til og med en «pseudovitenskapelig forskningsmodell».
– Foreldrefremmedgjøring er ikke anerkjent i mange land. Men dette er et nytt steg for å øke bevisstheten rundt problemet. Vi må begynne et sted. Om det er mulig å få til, kunne fastleger tatt prøver i forbindelse med skilsmisser eller andre foreldrekonflikter for å beskytte barna, sier professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Forskerne understreker at det foreløpig finnes få langtidsstudier som er spesifikke for foreldrefremmedgjøring. De mener derfor at neste steg må være å utvikle standardiserte protokoller for barn, teste funnene i større pasientgrupper og styrke samarbeidet mellom leger, psykologer og juridiske fagmiljøer. Dette slik at testene senere kan tas i bruk i praksis.
Referanse:
Oleksandr Kamyshnyi, Iryna Kamyshna, Pavlo Petakh, Iryna Halabitska, Magnar Bjørås, Valentyn Oksenych, Marie-Pierre Schoving, and Denis E. Kainov. Towards molecular diagnostics of parental alienation. Journal: Cellular and Molecular Life Sciences, Volume 82, Article 383 (2025). DOI: 10.1007/s00018-025-05895-3. Access: Open access under CC BY 4.0.
