– Vi kaster verdifullt råstoff på havet
Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.
Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.
Ved hjelp av kjent offshoreteknologi fra oljeindustrien, og en helt ny ide ønsker gründerne i Farmocean-subsea nå å lage utstyr for havbruk til havs. Langt til havs.
Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.
Tauverk og redskaper som brukes i fiskeri og oppdrett er en stor kilde til mikroplast i havet og forsøpling av kystlinjen. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam har en plan som må gjøres for å redusere forurensingen.
Fiskevelferd: Ved hjelp av et digitalt øye og kunstig intelligens har forskere funnet en måte å overvåke laksens pust på. Det kan avsløre om fisken er stresset eller glad.
Forskere har sett på faren for å overføre prionsykdommer om man mater laks med børstemark fôret med fiskeslam. Et kjent eksempel på en prionsykdom er kugalskap.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Strengere regulering er medisinen som trengs for å berge villaksen, men oppdrettsnæringen får i stedet utskrevet resept på mer vekst.
Etter tre år med venting skjedde det: Forskere fikk den røde sjøpølsa, som regnes for å være verdens dyreste sjømat, til å gyte i laboratoriet.
Slik kan vi begrense tapet av det livsnødvendige grunnstoffet fosfor i Norge.
Akkurat slik Stavanger i sin tid tok grep og ble “oljehovedstaden”, har Trøndelag nå en gyllen sjanse til å skape et industrielt tareeventyr.
Hvordan vil et måltid bestående av havsalat, tare, snegler, tanglopper og sjøpølse se ut? Og kan slike råvarer friste Michelin-kokker fra Belgia og Nederland? Det kan se sånn ut.
Mer enn 1 000 000 tonn restråstoff fra fiskerinæringen kan redde mat- og kosmetikkbransjen fra råvaremangel og skape nye arbeidsplasser. Stikkord: omega 3-rike marine oljer, kollagen og gelatin.
Hvert år lager havbruksnæringa opptil 29 000 tonn plastavfall. Altfor lite av dette blir gjenbrukt og resirkulert. Men materialene fortjener bedre, mener forskerne i denne podcasten.
Forskere har funnet ut hvordan man kan bruke alger til å omdanne ammoniakk og nitrat til næringsrik gjødsel eller fôringrediens.
Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?
Norge er i verdenstoppen på bruk av robotikk i oppdrettsnæringa. Hvordan påvirker det tekniske utstyret fisken? Overraskende mye, sier kybernetiker Eleni Kelasidi.
Alenefiskeren som falt over bord sist fredag, døde. Han ble yrkesfisker nummer 156 i rekken siden årtusenskiftet i 2000. – Dette understreker budskapet i rapporten vi nylig publiserte, sier sikkerhetsforsker i SINTEF.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.
Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.
I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.
Forskning viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Men skal du kjøpe den i dag, må du lete.
Tang og tare, eller makroalger, brukes i mange produkter, og kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.