Erstatter soya og fiskemel med mikroalger
Å bruke lokale kiselalger i stedet for soya og fiskemel fra Latin-Amerika vil gi et billigere og mer bærekraftig laksefôr. Dessuten øker det selvforsyningsgraden vår.

Å bruke lokale kiselalger i stedet for soya og fiskemel fra Latin-Amerika vil gi et billigere og mer bærekraftig laksefôr. Dessuten øker det selvforsyningsgraden vår.
Mye av det som brukes til biogass i dag, burde ikke gå dit i utgangspunktet. Biogass er en løsning kommet for å bli, men vi må samtidig unngå at vi sender for mye den veien. Det er ikke en quick fix som fjerner hele avfallsutfordringen vår.
Fiskeri- og havbruksnæringen er storforbrukere av plast. Det er plast både i fôrslanger, nøter og tau – og vasking av oppdrettsnøter kan være en synder. Men forskning viser at det er mulig å redusere utslippene med enkle metoder.
Alenefiske er Norges farligste yrke. En ny sikkerhetsalarm kan redde liv ved at den automatisk stopper båten og varsler Kystradioen og nærliggende fartøy.
Det skjer en liten revolusjon i fiskebransjen. Fersk frosset fisk kan tines på en ny måte. Det gjør at du alltid kan få blodfersk mat fra havet – selv om du bor hundrevis av mil unna.
Har du tenkt på hva maten din spiser, og hva maten til maten spiser? Vi importerer over 90 prosent av fôringrediensene til laks i Norge. Men nå vil forskere heller utnytte noe mange ser på som søppel: fjær, flis og gress, til å produsere kortreiste proteiner.
Miljøforholdene på havbunnen rundt oppdrettsanlegg blir stort sett bedre dess lengre nord du kommer i Norge.
Hoppekreps er den perfekte matpakken til marine fiskelarver, som torsk, tunfisk og kveite. Nå viser forskning at det er mulig å øke produksjonen av fiskebarnas supermat drastisk.
Store mengder laks dør i merdene hvert år. Men en dyrevennlig metode kan si oss om fisken har det bra: Analyse av fiskeavføring.
Regjeringens ferske havbruksmelding er forbausende taus om målkonflikter i forvaltningen. Den drøfter heller ikke hvordan vi skal rive hindre for teknologifornyelsen meldingen legger opp til.
Hvordan skal vi redde villaksen fra å bli utryddet, og samtidig sikre oppdrettslaksen et liv fritt for lus og andre lidelser? Forskning avdekker kritiske utfordringer rundt styring, fiskevelferd, overvåking og kontroll i oppdrettsnæringen.
Fra tradisjon til innovasjon: Tørrfisk og klippfisk er viktige for Norge som fiskerinasjon. Dessuten kan restene også brukes til formål som mat, kosmetikk og helsekost, for å nevne noe. Vi forsker på hvordan det kan best kan gjøres.
Fisk reagerer ulikt på støy. Noen arter svømmer kjapt unna. Andre gjør ikke noe ut av det. Svake individ kan hende ikke klarer seg.
Matindustri må skyves fremover i kraftkøen. Ellers blir det umulig å nå regjeringens mål om at Norge skal bli mer selvforsynt med bærekraftig laksefôr.
Kun fem prosent av små fiskebåter kjøler fangsten om bord. Det til tross for at temperatur spiller en avgjørende rolle når det kommer til kvalitet og holdbarhet.
Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.
Ved hjelp av kjent offshoreteknologi fra oljeindustrien, og en helt ny ide ønsker gründerne i Farmocean-subsea nå å lage utstyr for havbruk til havs. Langt til havs.
Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.
Tauverk og redskaper som brukes i fiskeri og oppdrett er en stor kilde til mikroplast i havet og forsøpling av kystlinjen. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam har en plan som må gjøres for å redusere forurensingen.
Fiskevelferd: Ved hjelp av et digitalt øye og kunstig intelligens har forskere funnet en måte å overvåke laksens pust på. Det kan avsløre om fisken er stresset eller glad.
Forskere har sett på faren for å overføre prionsykdommer om man mater laks med børstemark fôret med fiskeslam. Et kjent eksempel på en prionsykdom er kugalskap.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Strengere regulering er medisinen som trengs for å berge villaksen, men oppdrettsnæringen får i stedet utskrevet resept på mer vekst.
Etter tre år med venting skjedde det: Forskere fikk den røde sjøpølsa, som regnes for å være verdens dyreste sjømat, til å gyte i laboratoriet.