Lekker karbonlagrene på havbunnen eller ikke?
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.

Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Europeiske kystområder er under økende press. Forskere jobber med å identifisere løsninger som kan snu denne trenden og hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg klimaendringene.
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Norske virksomheter langs kysten er mer utsatt for stormflo og oversvømmelser enn før. Nå har forskere laget digitale kart som viser hvem som er mest eksponert.
Havet holder på gigantiske mengder karbon, mye mer enn alle planter og alt jordsmonn til lands. Hvordan dette lageret oppfører seg på vinteren, overrasker forskere.
Utslipp av klimagasser fra boligbygging i Vest-Asia og Nord-Afrika kan kuttes kraftig.
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?
Nye forskningsfunn kan spare bedrifter for både tid og penger.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Isbreer som smelter, kan gi både mer tørke og mer flom. Nå skal eksperter se nærmere på naturfarene som følger av at klimaet endrer seg.
Budskapet kommer fra Atle Harby, seniorforsker i SINTEF. Han er med i ekspertutvalget som skal se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Klodepinen gjør allerede vondt. Men det finnes løsninger du kanskje ikke har hørt om – og som er klare til bruk.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.