Ikke la spillvarmen gå til spille
Nesten all strømmen et datasenter bruker, ender som varme. Likevel utnyttes nesten ingenting av denne energien i Norge.

Nesten all strømmen et datasenter bruker, ender som varme. Likevel utnyttes nesten ingenting av denne energien i Norge.
Hittil har produksjon av aluminium også gitt oss mye klimagasser. Men nå kommer prosessen som lager aluminium uten klimautslipp. 19. oktober markeres en viktig milepæl hos Hydro på Herøya.
Forskere ser på hvordan vi kan bruke KI på sykehus og i medisinsk forskning – uten at det skader miljøet unødig.
Skogbrannene ødelegger hjem, natur og lokalsamfunn. Men noe annet går også tapt: Karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre. Og brannene kan svekke skogens evne til å ta opp CO₂ i framtiden, skriver Nils A. Røkke i SINTEF.
Ny forskning viser at sinne, håp og medfølelse kanskje har mindre betydning for klimavennlig atferd enn tidligere antatt.
Hurtige katamaraner er miljøverstinger. Men hurtigbåter kan bli mye renere med batterier og vinger under vann.
Vi bygger mer på mindre plass samtidig som det regner mer. Det fører til skader – og derfor må vi planlegge annerledes. Men hva lønner seg og hvilke tiltak vil innbyggerne betale for?
Styrtflommen etter fjellskredet og isbre-kollapsen i Himalaya raste med en fart opp mot 190 kilometer i timen og utslettet hele landsbyer. – Først en liten halvtime etter kollapsen kom varselet fra myndighetene, og da til kun deler av befolkningen som kunne rammes, forteller isbreforsker Pascal Egli ved NTNU.
Mikroplast i havet påvirker algers muligheter til å vokse og drive fotosyntese. Nå har forskere regnet på hva dette har å si for drivhuseffekten og havets evne til å ta unna karbondioksid.
Det er billigere å sende trevirke for å produsere hydrogen i utlandet, men grønnere å produsere i Norge.
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord.
Europas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Europeiske kystområder er under økende press. Forskere jobber med å identifisere løsninger som kan snu denne trenden og hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg klimaendringene.
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Om en slitt propell skal repareres, blir CO2-fotavtrykket hele 40 prosent lavere hvis jobben gjøres i Norge enn om reparasjonen gjøres i Kina, skriver forskere i denne kronikken.
Norske virksomheter langs kysten er mer utsatt for stormflo og oversvømmelser enn før. Nå har forskere laget digitale kart som viser hvem som er mest eksponert.
Havet holder på gigantiske mengder karbon, mye mer enn alle planter og alt jordsmonn til lands. Hvordan dette lageret oppfører seg på vinteren, overrasker forskere.
Utslipp av klimagasser fra boligbygging i Vest-Asia og Nord-Afrika kan kuttes kraftig.
For klimaet er det bedre om bare noen få mennesker har mye makt og penger. Så skal vi andre holdes nede for klimaets skyld?