1,5 milliarder til å kartlegge arter
Vi kan ikke ta vare på artene på jorda om vi ikke vet hvilke arter som finnes. I Trondheim lanseres et samarbeid til 1,5 milliarder kroner som skal hjelpe oss til å vite mer.
Vi kan ikke ta vare på artene på jorda om vi ikke vet hvilke arter som finnes. I Trondheim lanseres et samarbeid til 1,5 milliarder kroner som skal hjelpe oss til å vite mer.
Nå kan du lære kompostering av en Michelin-restaurant. Credo viser frem sine kunster under utstillingen FUTURUM, en del av NTNUs vitenskapsfestival The Big Challenge.
Med avfallskalkulatoren kan bedrifter, organisasjoner og virksomheter regne ut hvor mye de kan spare miljøet, og hvor mange kroner de samtidig kan tjene på å kildesortere flere typer avfall.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Returpantpioneren Tomra hjelper verden med å krympe ressursbruken. Norge kan skape flere grønne lokomotiv om vi stimulerer til samarbeid over sektorgrenser.
Små vannkraftverk som ikke selger strøm, men grønt hydrogen og oksygen i stedet, kan bli en del av morgendagens energi-Norge.
Økologiprofessor Sandra M. Díaz er vinner av Gunnerusprisen i bærekraft for 2019.
Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Mennesker blir stadig større og vil ha både mer og annen type mat. Det vil kreve mye mer å mette 9 milliarder av oss i 2050 enn tidligere beregnet.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Beitedyr påvirker landskapet. Hva slags virkning har beiting på vegetasjonen?
Hvordan sørge for bedre utnyttelse av strømnettet og lavere nettleie? Forskere har regnet seg fram til svaret.
Bedrifter som vil produsere miljøvennlig kan streve med å vite hvor de skal begynne. Men nå kan de få hjelp.
En ny database gir oss mulighet for å se hvordan global handel virker inn på miljøet.
Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende.
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
Selv grønn energi har konsekvenser for miljøet. Vannkraften endrer arealbruk. Forskere vil tallfeste hvor mye.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
Når Kina skal bygge ut vannkraft, ber de om råd fra norske forskere. Nå kan kraftutbyggerne lese håndboken for fiskevennlige vassdrag på sitt eget språk.
Til tross for både regn og kulde fungerer solceller godt i Norge, viser forsøk i klimalab. Men én ting bør solcelleeiere være oppmerksomme på, om de vil ha maks effekt av sola.
Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.