Denne ferja drives av sola
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
Bærekraft
LASTER INNHOLD
Hydrogenanlegg skal gjøre whisky-øya Myken selvforsynt med strøm
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Her er 24 nye næringsmuligheter for Norge
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Denne teknologien forvandler kullkraft til trekraft
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Færre kyr, flere trær og mer bioenergi
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.
De største truslene mot livet på jorda
Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.
Dette må du vite om hydrogen
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Velmente klimatiltak kan gjøre vondt verre
Ikke alle endringer i klimaets navn er til det beste for naturen. Fornybar energi er blant de risikable tiltakene som kanskje ikke virker eller som kan virke mot sin hensikt.
Nyutviklet materiale gjør hydrogenproduksjon mer effektiv
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Flytende solcelleøyer lager drivstoff av CO2
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Antall mennesker kan synke snart
Bedre muligheter for kvinner gjør at overbefolkningen av kloden kanskje ikke blir så dramatisk som fryktet. Antallet mennesker vil antakelig synke om noen tiår.
– Livsveven går i oppløsning
– Menneskene ødelegger naturen vi alle er en del av, konstaterer vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft, professor Sandra M. Díaz.
1,5 milliarder til å kartlegge arter
Vi kan ikke ta vare på artene på jorda om vi ikke vet hvilke arter som finnes. I Trondheim lanseres et samarbeid til 1,5 milliarder kroner som skal hjelpe oss til å vite mer.
Kompost i Michelin-klasse
Nå kan du lære kompostering av en Michelin-restaurant. Credo viser frem sine kunster under utstillingen FUTURUM, en del av NTNUs vitenskapsfestival The Big Challenge.
Ny kalkulator viser nytten av å sortere avfall
Med avfallskalkulatoren kan bedrifter, organisasjoner og virksomheter regne ut hvor mye de kan spare miljøet, og hvor mange kroner de samtidig kan tjene på å kildesortere flere typer avfall.
Dette er verdens gjerrigste solcellepanel
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Hvem blir Norges neste Tomra?
Returpantpioneren Tomra hjelper verden med å krympe ressursbruken. Norge kan skape flere grønne lokomotiv om vi stimulerer til samarbeid over sektorgrenser.
Hydrogen kan redde urealiserte småkraftverk
Små vannkraftverk som ikke selger strøm, men grønt hydrogen og oksygen i stedet, kan bli en del av morgendagens energi-Norge.
Gunnerusprisen til ekspert på biologisk mangfold
Økologiprofessor Sandra M. Díaz er vinner av Gunnerusprisen i bærekraft for 2019.
Her er tiltaket som kutter utslipp og sparer nettleie
Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Norske trær kan drive flyene våre
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Kravstore mennesker vil trenge mer mat
Mennesker blir stadig større og vil ha både mer og annen type mat. Det vil kreve mye mer å mette 9 milliarder av oss i 2050 enn tidligere beregnet.
Gründere vil ghostfishing til livs med ny teknologi
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Hva gjør sauens beiting med fjellet?
Beitedyr påvirker landskapet. Hva slags virkning har beiting på vegetasjonen?