Regnehjelp skal fremme utslippsfri transport
Nytt dataverktøy som nå utvikles i EU-regi, skal lette utrulling av hydrogendrevne lastebiler, båter og tog når det nye Europa formes etter koronakrisen.
Nytt dataverktøy som nå utvikles i EU-regi, skal lette utrulling av hydrogendrevne lastebiler, båter og tog når det nye Europa formes etter koronakrisen.
Et stille kappløp som kan gi oss slankere aluminiumprodukter er i gang. Kommer deltakerne i mål, vil lettmetaller få økt kvalitet – og bli mer klimavennlige i samme slengen.
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Kinesiske myndigheter satser stort på grønn energi. Nå er landet verdensledende på sol- og vindkraft. Metodene som myndighetene bruker gjør at utviklingen går raskt.
En verden uten fosfor, er en verden uten liv. Men fosfor er en begrenset ressurs. Derfor gjenvinner forskere den fra kloakk.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Lykke er ikke det samme som forbruk. Klimaaktivister i grasrotbevegelser minsker karbonavtrykket sitt, og er lykkeligere enn andre.
Hver gang du vasker klær, skyller du ut mikroplast i havet. Men vi vet lite om mengden og spredningen av mikroplast fra ulike tekstiltyper. Nå jobber forskere med å både måle og fange mikroplast fra klesvasken vår.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.
Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Ikke alle endringer i klimaets navn er til det beste for naturen. Fornybar energi er blant de risikable tiltakene som kanskje ikke virker eller som kan virke mot sin hensikt.
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Bedre muligheter for kvinner gjør at overbefolkningen av kloden kanskje ikke blir så dramatisk som fryktet. Antallet mennesker vil antakelig synke om noen tiår.
– Menneskene ødelegger naturen vi alle er en del av, konstaterer vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft, professor Sandra M. Díaz.