Storkrig Bildet viser en israelsk tanks
En israelsk bakkeinvasjon vil øke sjansen for at situasjonen eskalerer til en storkrig, mener professor Jo Jakobsen. Foto: Yuri Cortez / AFP

– Kan bli regional storkrig

Frykten for at krigen mellom Israel og Hamas skal utvikle seg til en storkrig blir stadig mer uttalt. Det vil i så fall være en eskalering ingen av partene er interessert i, mener NTNU-forsker.

– Vi snakker om en konflikt som sitter midt i hjertet av internasjonal politikk, med interesser inn i en rekke av statene rundt. Eskaleringspotensialet er såpass stort at det er ubehagelig, sier professor ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Jo Jakobsen.

At Iran er en viktig støttespiller for Hamas, er velkjent. Men Hamas sitt overraskende terrorangrep på Israel handler først og fremst om Gaza, sier Jakobsen.

– Foranledningen for angrepet fra Hamas den 7.oktober var at det palestinske spørsmålet de siste tjue årene er blitt glemt.

Utfordrer maktbalansen

Jakobsen sier bakkeinvasjonen vil øke eskaleringspotensialet og at sluttresultatet kan bli en regional storkrig. Iran er et av få land i Midtøsten som åpent erklærer seg som fiender av Israel. De andre nabolandene til Israel, som Egypt, Jordan, Bahrain og De Forente arabiske emirater har litt etter litt gravlagt stridsøksen.

Storkrig Jo Jakobsen

Professor Jo Jakobsen. Foto: NTNU

I noen tilfeller har de også knyttet økonomiske bånd, samt inngått etterretningssamarbeid med den tidligere fienden.

– En del av motivasjonen bak angrepet til Hamas var å stanse en lignende tilnærming mellom Israel og Saudi-Arabia, sier Jakobsen.

Krigen Israel nå fører mot Hamas kan dermed utfordre balansen mellom Iran og dets mektige naboer.

– De siste ti årene har Israel gradvis fått færre og færre fiender. De har lyktes i å skape en tryggere situasjon for seg selv, og de har trodd at de hadde kontroll på det som kalles det palestinske problemet, sier Jakobsen.

Samtidig har Iran styrket sin militære og politiske innflytelse i Midtøsten.

– Iran har gradvis bygget opp sine aktiviteter utenlands og slik fått innflytelse i regionen. Hizbollah ble etablert på Irans initiativ, noe som har gitt Iran innflytelse i Libanon. Det samme gjelder borgerkrigen i Yemen, der Iran støtter Houthi-bevegelsen.

Landet har også stor innflytelse over sjiamuslimske grupper i nabolandet Irak.

– Videre er Iran fortsatt tungt inne i Syria, der de bidro til å redde Assad-regjeringen under borgerkrigen. Og Iran har en uttalt anti-israelsk politikk, de har som mål å fjerne Israel fra kartet.

Et troverdighetsproblem

Samtidig mener Jakobsen at de forholdsvis moderate angrepene Hizbollah har rettet mot Israel etter at krigen brøt ut, viser at ingen av partene foreløpig ønsker en eskalering utenfor Israels og Gazas grenser. Også Houthi-bevegelsen i Yemen har avfyrt raketter mot det man antar var mål i Israel. Disse ble skutt ned av et amerikansk krigsskip, uten at det har fått stor oppmerksomhet i verdenspressen. En bevisst strategi fra USAs side, mener Jakobsen.

– Det har i mange år pågått en skyggekrig mellom Israel og Iran. Israel har for eksempel bombet iranske mål i Syria og Libanon. Men disse oppgjørene har vært på et lavnivå.

– Iran vet at en åpen krig mot Israel kan føre til at regimet faller. De har også problemer innad i landet, der regimet ikke er populært i brede lag av befolkningen. Derfor holdes de militære aksjonene på at lavintensitetsnivå, sier Jakobsen.

Gjør som de vil

Samtidig utgjør krigen mellom Israel og Gaza et troverdighetsproblem for regimet i Teheran.

– Gjennom Hizbollah disponerer de 150.000 raketter som kan brukes til å angripe mål over hele Israel, sier Jakobsen.

Dette er raketter av et helt annet kaliber enn det Hamas besitter.

– Hizbollah ble startet som Irans forlengede arm i konflikten med Israel. Om Israel nå får lov til å fortsette i uke etter uke å slakte uskyldige mennesker i Gaza, uten at Iran eller Hizbollah griper inn med de store militære kapasitetene de er utstyrt med, hva er da poenget med Hizbollah? Er det kun for å ha makten i Libanon? Dette er Irans og Hizbollahs dilemma, de kan bli presset til å sette makt bak retorikken.

Foreløpig demonstreres altså denne makten på lavintensitetsnivå. Men Jakobsen minner om at det også finnes krefter innad i Israel som ønsker et oppgjør med Iran.

– Om disse kreftene får lov til å vokse, kan man ikke utelukke at det ender med en storkrig. Israel vil trenge støtte fra USA, og USA vil fortsette å støtte Israel, uansett hva de velger å gjøre. Om USA ikke støtter alt Israel foretar seg på slagmarken, så vil de tilgi dem etterpå. Israel kan derfor i praksis gjøre det de vil.

Ingen våpenhvile i sikte

Så hvordan kan man finne en løsning på konflikten? Mye tyder på at ideen om en tostatsløsning er i ferd med å avgå med døden. Samtidig vil det være en umulig tanke å integrere palestinerne i Israel, mener Jakobsen.

– Israel har allerede et stort innslag av arabere i befolkningen. Dette er allerede et kontroversielt tema innad i landet. Å innlemme Gaza og Vestbredden i Israel vil endre den demografiske situasjonen radikalt. Man vil ikke kunne opprettholde en demokratisk jødisk stat i Israel om palestinerne nærmer seg et flertall. Alternativet har vært å håndtere palestinerne ved å gjerde dem inne på Gaza og samtidig ha stålkontroll på Vestbredden, sier Jakobsen.

Spørsmålet alle stiller seg nå, er hva Israel egentlig vil med Gaza. Mandag 30. oktober, tre uker ut i krigen, melder Israels statsminister Benjamin Netanyahu at våpenhvile er uaktuelt og at «dette er tiden for krig». Men om Israel lykkes med bakkeinvasjonen – hva skjer da?

– Ett av problemene når man går til krig og invaderer et land og et folk, er at man faktisk må styre dem etter at man har vunnet krigen. Man kan ikke bare gå inn, og så trekke seg ut igjen. Det fikk amerikanerne smertefullt erfare i Irak og Afganistan. Israel har som mål å fjerne Hamas, men Hamas er palestinere, de kjemper for palestinernes rettigheter.

Jakobsen tror Israel risikerer å bli sittende fast i en hengemyr etter invasjonen.

– En langvarig invasjon og okkupasjon av Gaza vil øke sannsynligheten for en eskalering som ender i en større konflikt. Dette vil være en eskalering som få eller ingen egentlig ønsker, sier Jakobsen.