– Et mislykket demokratisk eksperiment
Slik beskrives demokratiprosessen i flere av de tidligere Sovjet-statene som vant sin frihet på 1990-tallet og fremover. Nå skal forskere foreslå nye måter å bygge demokrati på.
Vi skrur tiden drøyt 30 år tilbake: President Gorbatsjov innfører glasnost og perestrojka i Sovjetunionen, og den kalde krigen mellom østblokken og vestblokken går mot slutten. Berlinmuren, selve ursymbolet på frontlinjen i den kalde krigen, blir revet i 1989 og understreker at historien åpner seg mot en ny tid.
I 1991 går verdens største stat Sovjetunionen i oppløsning. Mange av de 15 unionsrepublikkene som var innlemmet i Sovjetunionen, løsriver seg.
Det er en stor forventning, både i Vesten og innad i de uavhengige statene, om at nå vil de frie post-sovjetiske statene omfavne demokratiet.
Men, selv om mange av landene går i retning av en ny politisk kultur med etablering av frie og ansvarlige politiske systemer, blir det vanskelig å høste demokratiske gevinster.
Demokratiprosessene går snart i revers.
Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre for å snu trenden?
I dag er euforien fra begynnelsen av 1990-tallet nesten borte, og det demokratiske eksperimentet i de post-sovjetiske statene ser stor sett ut til å ha mislyktes.
Hvordan kan denne trenden snus og hva kan det internasjonale samfunnet gjøre for å støtte demokratiske gjennombrudd?
Det skal forskere i et stort EU-prosjekt i Horizon Europe-programmet forsøke å finne svar på. Forskningsprosjektet REDEMOS ledes av forsker Madalina Dobrescu, sammen med et team av forskere ved NTNUs Institutt for historiske og klassiske studier.
11 ledende universiteter og tenketanker fra hele Europa er med i REDEMOS, som har et budsjett på 3,7 millioner euro.
– EU må revurdere sin rolle som demokratiforkjemper
Forsker Madalina Dobrescu og et team forskere ved Institutt for historiske og klassiske studier leder og koordinerer EU-prosjektet. Foto: Privat
Den første delen av forskningsprosjektet er dedikert til å kartlegge status over EUs arbeid for å støtte demokratiutvikling for å forstå hvordan dette kan forbedres.
Forskerne i REDEMOS utforsker EUs demokratifremmende innsats i de seks landene som EU definerer som sitt østlige nabolag: Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.
Målet er å foreslå og skape måter som EU kan støtte aktivt borgerengasjement på og styrke den demokratiske kraften til disse landene.
Et viktig moment i dette er forbedret involvering og representasjon og involvering av innbyggere – i forkant av institusjonelle og politiske reformer.
– I mer enn ti år har EUs innsats for å fremme demokrati vært i krise. EU har kjempet for å etablere levedyktige demokratier i EUs østlige nabolag og må nå revurdere sin rolle og sine fremtidige ambisjoner som en demokratiforkjemper, sier forsker Madalina Dobrescu.
- Les også: Demokrati kommer ikke automatisk
Nobels fredspris 2022
I motsetning til tradisjonelle demokratifremmende tilnærminger, søker REDEMOS å skape en alternativ måte for å utvikle demokratiske stater, hvor innbyggerne tar aktivt del gjennom rådgivende metoder.
Berit Reiss-Andersen, leder av Den Norske Nobelkomite, under kunngjøringen av årets fredspris. Foto: Geir Anders R. Ørslien / NPO
– Mens eksterne aktører kan bidra prisverdig til å forankre demokratiet, kan de ikke være hoveddriverne i prosessen. Det som i stedet trengs er en nasjonalt dyrket demokratiseringsprosess som er presset frem av et aktivt organ av borgere og sivilsamfunnsaktivister – og støttet av eksterne aktører som EU, sier Madalina Dobrescu.
Hun understreker at årets tildeling av Nobels fredspris til menneskerettighetsadvokat Ales Bialiatski fra Hviterussland, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties, setter søkelys på nettopp dette.
– Årets tildeling av Nobels fredspris er et sterkt bevis på den viktige betydningen av å støtte kampen for menneskerettigheter og demokrati som ledes av sivilsamfunnsaktivister i post-sovjetiske stater.
Politisk undertrykkelse og økt politisk polarisering
Slik beskriver REDEMOS demokratistatus i de seks landene som forskerne tar for seg:
Ukraina er i dag slukt av en ødeleggende krig mot sin aggressive nabo, Russland, noe som risikerer å utslette Ukrainas lovende fremtid som det mest fremtredende demokratiske håpet i regionen.
Hviterussland har sunket til nye nivåer av politisk undertrykkelse etter det riggede presidentvalget i august 2020 og masseprotester som utfordret offisielle resultater. Det samme har skjedd i Aserbajdsjan.
Georgia, som en gang ble hyllet av president Bush som «frihetens fyrtårn for regionen og verden», har de siste årene lagt inn på en vei med demokratisk tilbakegang som et resultat av økende politisk polarisering.
Armenia og Moldova er begge «defekte demokratier» låst inne i hybridregimer, som til tross for forsøk på politisk transformasjon, nå opplever et comeback av gamle eliter som prøver å stoppe demokratisk fremgang.
Hybridregimer finnes i stater som formelt er et demokrati og der valg finner sted, men hvor demokratiet ikke fungerer eller fungerer dårlig, og hvor befolkningen har små muligheter til å påvirke politikken gjennom demokratiske kanaler.
- Les også: Ukraina-krigen har mange årsaker
Vil foreslå en radikal endring i EUs politikkutforming
– Behovet for ekstern demokratistøtte har aldri vært større i regionen, mener Madalina Dobrescu.
– Krigen i Ukraina har på en gripende måte vist den strategiske viktigheten av å bygge inn og bevare demokratiske verdier i og utenfor Europa. Det brutale angrepet på Ukraina ikke bare et angrep på fred og suverenitet, men en utrydding av selve demokratiet.
REDEMOS har som mål å bryte ny mark ved å foreslå en radikal endring i politikkutforming og implementering av demokrati i EUs østlige nabolag.
