Lite flokkimmunitet kan gi hard influensavinter
Influensasesongen kan bli mye verre enn vanlig, fordi vi har mistet mye av flokkimmuniteten. Pandemitiltak er en del av grunnen. Vask og vaksine forblir viktig.
Influensa dreper vanligvis rundt 1000 mennesker hvert år i Norge. Dette er flere enn antallet mennesker som er døde med covid-19 her til lands per 10. september 2021.
Men i fjor ble nesten ingen i Norge smittet av influensa. Noen hovedgrunner er alle koronatiltakene vi hadde, og at vi var flinke til å vaske oss og passe på. Men i år må vi kanskje betale prisen.
Flere fagfolk mener at vi antakelig vil se en kraftig økning i influensa og andre virusinfeksjoner denne vinteren.
Vi påviste ikke ett eneste influensatilfelle forrige sesong.
Svein Arne Nordbø er én av disse fagfolkene. Han er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital.
Influensa vs covid-19
- Influensa og andre lignende sykdommer forekommer i større grad som epidemier om vinteren, men har antageligvis betydd mindre for dødeligheten de siste tiårene som følge av vaksinasjoner, bedre behandlinger og mindre dødelige virus.
- Influensa forårsaker likevel rundt 1000 årlige dødsfall i Norge og er spesielt hos eldre en betydelig årsak til død om vinteren.
- I Norge har 827 personer dødd med covid-19 per 10. september 2021.
Kilder: Tidsskriftet for Den norske legeforening, FHI.
Hvorfor kan denne influensasesongen bli verre enn før?
Alt tyder på at vi kan vente et større utbrudd av influensa kommende vintersesong, mener Nordbø.
– Forrige sesong påviste vi faktisk ikke ett eneste influensatilfelle ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. Det har vi aldri opplevd før. Dette skyldes nok først og fremst de strenge smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien.
Men dette medfører at flokkimmuniteten i befolkningen har sunket, og at vi er mer utsatt for influensasmitte i tiden som kommer, spesielt hvis smitteverntiltakene reduseres til grønt nivå.
Flokkimmuniteten går ned blant annet fordi:
- Flere årskull med småbarn har vært utsatt for mindre smitte enn tidligere. Derfor vil de være mer utsatt for smitte enn før.
- Det er lengre siden resten av oss har vært utsatt for mer smitte, og dermed har immuniteten vi hadde tapt seg.
- Virus har hatt lengre tid på seg til å mutere i deler av verden der det fortsatt har vært influensa.
Se faktaboksen under for flere detaljer.
Derfor mister vi flokkimmunitet
- Antistoffnivået til influensavirus taper seg over tid, og hvis det oppstår nye varianter blir beskyttelsen dårligere (mindre kryssreagerende antistoffer).
- Nye generasjoner som ikke har vært i kontakt med dette viruset vil selvsagt være mer utsatt for å bli syke, selv om de i løpet av barneårene blir eksponert for mange typer virus, og av og til uten å bli syk.
- Det finnes mange varianter av influensa A og B, og som regel sirkulerer flere typer samtidig, selv om en virusvariant som befolkningen har minst antistoffer mot som regel vil dominere.
- I tillegg har influensavirus A evnen til større mutasjoner ved at humane virus blander seg og utveksler genområder med virus fra andre dyr (spesielt fugler og gris), og kan gi opphav til nye pandemier (som svineinfluensaen).
- Arnestedet er som regel i Asia (spesielt i Kina).
Hvilke andre virus kan ramme flere enn vi er vant med?
Om høsten ser vi alltid en oppblomstring av vanlig forkjølelse (rhinovirus), spesielt i forbindelse med skole- og studiestart. Det er tilfelle også denne høsten.
Svein Arne Nordbø. Foto: NTNU
– I tillegg har vi begynt å få tilfeller av RS-virus som kan gi alvorlige luftveisinfeksjoner hos de minste barna. Disse infeksjonene ser vi først og fremst om vinteren, men i år ser det ut til at sesongen begynner mye tidligere.
I verste fall vil vi oppleve flere dødsfall av influensa i den eldste delen av befolkningen.
I Danmark har de allerede fått en svær RS-virus-epidemi etter gjenåpningen av samfunnet. Siden vi også hadde svært få tilfeller av RS-virus sist vinter, ligger forholdene vel til rette for en større epidemi også hos oss.
Hva kan konsekvensene bli?
– Vi kan vente flere sykehusinnleggelser hvis vi får større utbrudd av influensa og RS-virus. Vi er nødt til å intensivere testingen også for disse virusene i tillegg til koronaviruset som neppe kommer til å slippe taket med det første, sier Nordbø.
I verste fall vil vi oppleve flere dødsfall av influensa i den eldste delen av befolkningen.
Hva kan vi gjøre for å begrense smitte?
Både influensa og RS-virus smitter på samme måte som koronavirus. De samme smitteverntiltakene kan også redusere spredningen av disse virusene.
– I motsetning til kineserne har vi ikke tradisjon for å bruke munnbind i influensasesongen, men erfaringene fra koronapandemien vil kanskje endre på dette.
Sprit virker svært godt på luftveisvirus som influensa, koronavirus og RS-virus. Dette fordi de er kappe-kledte virus som har en lipidmembran ytterst som må være intakt for at viruset skal kunne binde seg til humane celler.
– Derimot har sprit, og andre vaskemidler, liten eller ingen effekt på mer robuste virus som ikke har en slik lipidmembran, som for eksempel adenovirus og enterovirus.
God og hyppig håndvask blir fortsatt svært viktig. Det er viktigere enn noensinne å ta influensavaksine.
Vi kan heller ikke fortsette med de strenge restriksjonene over lengre tid, påpeker Nordbø.
– God og hyppig håndvask blir fortsatt svært viktig, og i høst vil det være viktigere enn noensinne å ta influensavaksine.
