Sosiale medier betyr mindre enn fryktet
Folk flest får informasjon fra mange kilder. Såkalte “ekkokamre” betyr lite for de fleste av oss, viser en ny undersøkelse.
Sosiale medier får mye av skylda for den tilsynelatende oppblomstringen av konspirasjonsteorier og folk med ekstreme holdninger. Måten sosiale medier er bygget opp på, kan føre til at røster som er motsatt av brukernes holdninger vanskelig slipper til. Da bygges såkalte «ekkokamre».
Teorien er at du hører mer av det samme fordi andre brukere i samme ekkokammer stemmer overens med din egen mening. Disse andre brukerne produserer «ekko» i kammeret.
Men det er ikke sikkert at de sosiale mediene har så mye skyld som mange tror.
Bidrar også til mangfoldig informasjon
– De aller fleste er ikke i ekkokamre, men får ganske mangfoldig informasjon – også, og ofte spesielt, på sosiale medier. For eksempel skjer det ofte at venner deler informasjon som er overraskende, og som vi ellers ikke hadde funnet. Da blir mangfoldet av informasjon vi får på sosiale medier enda større, sier førsteamanuensis Melanie Magin ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Det er ikke sikkert at sosiale medier har så mye skyld som mange tror. Illustrasjon: Shutterstock, NTB
En ny studie er utført av folk fra NTNU og Johannes Gutenberg-Universität Mainz i Tyskland. Den ble nylig publisert i Digital Journalism.
Forskningsgruppen tok spesielt for seg den store flyktningstrømmen til Tyskland for noen år siden og folks holdninger til den. Over en million flyktninger tok seg inn i landet i årene 2015-2016.
– Vi så på hvem som gjerne vil vise frem og dele holdningene sine om «flyktningekrisen». De som er mest aktive i å dele holdningene er de som benytter seg av mer politisk informasjon. Den engasjerende effekten av sosiale medier skiller seg ikke betydelig fra effekten av tradisjonelle nyhetsmedier, søkemotorer eller personlige konversasjoner, sier Stefan Geiß ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
- Les også: Avslører falske nyheter i sosiale medier
Nyhetsmedier ennå viktige
Både sannhet og løgn sprer seg mye raskere enn før, blant annet på grunn av sosiale medier. Av og til kan det være vanskelig å se forskjell på ekte og falske nyheter. Derfor er det ofte lurt å få informasjon fra flere kilder.
Tradisjonelle medier er fremdeles viktige for å få informasjon. Illustrasjon: Colourbox
– Nyhetsmediene er veldig viktige for å få troverdig og mangfoldig informasjon for de aller fleste, påpeker Magin.
Tidligere forskning kan ha overdrevet ekkokamrenes påvirkningskraft, kanskje fordi den ikke i stor nok grad har tatt hensyn til at folk ikke bare oppsøker sosiale medier, men også andre, mer tradisjonelle medier. Det gjelder for eksempel tv, radio og seriøse nyhetsformidlere på nettet.
– Likt som med innhold på sosiale medier bruker de fleste folk tradisjonelle medier selektivt slik at det samsvarer med deres politiske holdninger: hvilke medier de foretrekker, hvilke nyheter de leser og hvilke informasjoner de husker. Dette generelle mønsteret kan bli mer synlig og sterkere i sosiale medier. Men hva vi ser er mer gradvise forskjeller, ikke en helt annen verden, sier Geiß.
Sånn virker ekkokamre
Ekkokamre i sosiale medier oppstår på grunn av måten slike medier ofte er bygd opp. Det du er interessert i, påvirker nemlig det du ser mest av senere også fordi de sosiale medienes algoritmer lærer av brukernes atferd hva de er interessert i.
Om du liker innlegg som sier nei til vaksiner, eller surfer på nettet etter sånn informasjon, får du noen flere slike innlegg. Det samme med folk som tror at jorda er flat, at månelandingene aldri fant sted eller at Demokratene stjal valget i USA.
– Alle utsettes for dette til en viss grad. Men viktigst er jo hva vi signaliserer til algoritmer med atferden vår. Mange er faktisk interessert i å informere seg om mange forskjellige tema og om motsatte holdninger. Derfor klikker de på mye forskjellig innhold på sosiale medier. Da lærer algoritmene at brukerne er interessert i mangfold – og det fører til at de får enda mer mangfoldig informasjon på sosiale medier etterpå. Fra dette utvikles det motsatte av et ekkokammer, sier førsteamanuensis Magin.
Det gjelder ofte spesielt folk som er interessert i politikk.
Få bruker bare sosiale medier
– Dataene våre viser at bare noen få personer utelukkende bruker sosiale medier til å informere seg om politikk: Jo mer en person benytter seg av sosiale medier til politisk informasjon, desto større er sjansen for at den samme personen benytter seg av nyhetsmedier samtidig, sier førsteamanuensis Geiß.
I Tyskland var de fleste nyhetsmediene positive til flyktningene som kom. Denne dominansen gjenspeilte seg ikke nødvendigvis i debatter og innlegg i sosiale medier, men informasjonen fra de tradisjonelle mediene kunne bidra til en balanse.
De allerede mest ekstreme blir lettest fanget i ekkokamre. Illustrasjon: Colourbox
De mest ekstreme blir fanget
Noen ganske få faller likevel inn i disse ekkokamrene og blir der. Dette er gjerne folk som allerede har ekstreme meninger og som er mottakelige for enda mer av det de har begynt å tro på.
De sprer i tillegg i større grad enn andre informasjonen sin via sosiale medier.
– Men forskningen tyder på at disse ekkokamrene ikke helt greier å utelukke andre informasjonskilder. Snarere er det slik at informasjonen fortolkes umiddelbart når den kommer inn i ekkokammeret, slik at den passer til den rådende oppfatningen der. Brukerne skriver for eksempel at nyhetsmediene lyver, og at i realiteten er alt veldig annerledes, sier Magin.
– Funnene viser at det er viktig å ikke bare se på hvor ofte en person benytter seg av sosiale medier til politisk informasjon – det kommer an på hvordan de bruker sosiale medier. Det er svært viktig hvem de følger: er det først og fremst private kontakter, nyhetsmedier, politikere eller alternative kilder blant deres «likes», eller en god miks? sier Geiß.
Referanse: Stefan Geiß, Melanie Magin, Pascal Jürgens & Birgit Stark. Loopholes in the Echo Chambers: How the Echo Chamber Metaphor Oversimplifies the Effects of Information Gateways on Opinion Expression. Published online: 02 Feb 2021. https://doi.org/10.1080/21670811.2021.1873811
