Effektiv terapi mot angst endret personligheten
Deltakerne fikk dempet personlighetstrekk som ofte har sammenheng med psykisk lidelse. Kanskje reduserer det risikoen for tilbakefall.
Folk med angst kan ha god nytte av to typer terapi, har tidligere forskning ved NTNU vist.
Men i en ny studie fra NTNU viste de samme pasientene også store endringer på en vitenskapelig personlighetstest.
Behandlingen gir lavere personlighetsscorer på trekket nevrotisisme, og kanskje dermed lavere risiko for tilbakefall. De fikk også normaliserte personlighetsprofiler generelt. (Se faktaboks.)
Nevrotisisme
- Nevrotisisme er ett av de fem hovedpersonlighetstrekkene i den såkalte femfaktormodellen.
- Denne modellen måler fem personlighetstrekk. De fire andre er medmenneskelighet, åpenhet, planmessighet og ekstroversjon. Det siste har med sosial åpenhet å gjøre.
- Nevrotisisme måler grad av emosjonell ustabilitet, psykisk ubehag, psykisk reaktivitet, men også vedvarende negative emosjoner, inkludert depressive og engstelige følelser.
- De som skårer lavt er mer rolige, avslappede og har et mer stabilt følelsesliv. Dette trekket predikerer i stor grad sårbarhet for psykiske lidelser.
Kilde: https://snl.no/nevrotisisme
– Funnene våre kan være relevante for behandling generelt. Risikoen for tilbakefall kan bli mindre om vi klarer å redusere nevrotisismetrekket deres, sier professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi, NTNU.
To metoder virker
Folk med generalisert angstlidelse har som regel høyere score på trekket nevrotisisme. De scorer samtidig lavere på trekkene ekstroversjon og åpenhet for nye opplevelser.
Forskergruppen brukte både kognitiv terapi og metakognitiv terapi for å hjelpe dem:
- Kognitiv terapi skal hjelpe pasientene med å identifisere og endre destruktive og forstyrrende tanker og øve seg på avspenning.
- Metakognitiv terapi er en nyere behandlingsform som forsøker å endre pasientens tanker om bekymring og avslutte bekymringsprosessen fremfor å endre innholdet i bekymringstanker.
Begge deler har en god effekt på pasientene.
- Les også: Mindre depresjon hos folk i god form
Uvanlig med så stor effekt
Personlighetsendringene forskergruppen fant i denne studien var over dobbelt så store som de som er rapportert i tidligere forskning. Og begge behandlingsmetodene ga større endring av nevrotisisme enn det som tidligere er rapportert i studier av endring av nevrotisismetrekk etter behandling.
– Det er uvanlig å finne så store endringer i personligheten etter behandling, sier Kennair.
Tidligere forskning har heller ikke vist at behandlingsmetode gir ulik grad av personlighetsendring. Men dette kan blant annet skyldes metodene som er brukt. I denne studien var det MCT som ga størst effekt på både symptomer og personlighet.
– Med mer effektive metoder blir personlighetsendringen større, og de mest effektive metodene vil nok derfor gi størst personlighetsendring, sier Kennair.
Spesielt ble de mer sosialt oppsøkende og mer interessert varme og vennlige. De ble også mer åpne for nye opplevelser.
Behandlingen for generalisert angstlidelse ikke bare dempet de nevrotiske trekkene, men førte også til at personligheten til pasientene generelt ble mer normal og stabil.
Pasientene ble mer ekstroverte etter behandlingen. Spesielt ble de mer sosialt oppsøkende og mer interessert, varme og vennlige. De ble også mer åpne for nye opplevelser, spesielt mer åpne for nye aktiviteter.
– Begge metodene ser ut til å virke like godt for å dempe de nevrotiske trekkene, men metakognitiv terapi ser ut til å gi størst personlighetsendring, sier Kennair.
Trekkpsykologi ser vanligvis mindre på personlighetsendring
– Når vi bruker moderne personlighetspsykologi fokuserer vi mer på normalvariasjon i personligheten, og i større grad på stabilitet i personligheten enn med de gamle teoriene, forklarer Kennair.
For å måle personlighetsendringene brukte forskergruppen NEO-PI, som av flere fagfolk regnes som det beste personlighetsmålet.
NEO-PI måler de fem personlighetstrekkene fra femfaktorteorien: Åpenhet for nye opplevelser, planmessighet, omgjengelighet, ekstroversjon og nevrotisisme. Også dette er uvanlig i en sammenheng der målet er å finne frem til effektiv behandling.
Moderne personlighetspsykologi antar i større grad at personlighetstrekk er relativt stabile. Målet for klinisk behandling er å endre visse personlighetstrekk. Studien skiller seg ut ved at den bruker gode, vitenskapelige mål på personlighetstrekkene for å se på endringer i dem. Dette er ikke vanlig.
60 pasienter undersøkt
60 pasienter ble delt i to tilfeldige grupper, der den ene gruppen fikk kognitiv terapi, mens den andre fikk metakognitiv terapi.
Behandlingsstudien for generalisert angst er tidligere publisert av Nordahl et al (2019), mens effekten på personlighetstrekkene ble publisert i denne omgang. Behandlingen gikk over bare 12 økter.
– Resultatene viser at pasientene kanskje ikke trenger å gå gjennom langvarig psykoterapi for å endre personlighetsstruktur, sier Kennair.
Nye studier bør inkludere personlighetsmål for å undersøke betydningen av personlighetsendring i forhold til effekt av behandling, mener forskergruppen.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Clinical Psychology & Psychotherapy.
Kilde: Leif Edward Ottesen Kennair, Stian Solem, Roger Hagen, Audun Havnen, Tor Erik Nysæter, Odin Hjemdal. Change in personality traits and facets (Revised NEO Personality Inventory) following metacognitive therapy or cognitive behaviour therapy for generalized anxiety disorder: Results from a randomized controlled trial. Clinical Psychology & Psychotherapy. DOI: 10.1002/cpp.2541
