Å bryte tankemønstre øker sjansen for å bli frisk etter depresjon

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i verden, og rammer både enkeltindivider og samfunnet som helhet, i form av tapt arbeidskraft, høy dødelighet og dårlig livskvalitet.

Det er dessverre typisk for depresjon at pasienten får tilbakefall. Forskningsfunn viser at halvannet år etter endt behandling er det kun ca 30 prosent som fortsatt er friske.

Færre får tilbakefall med metakognitiv metode

Heldigvis er det håp. En fersk undersøkelse viser nemlig at metakognitiv terapi minsker faren for tilbakefall betraktelig.

– Vi har funnet ut at rundt 67-73 prosent, avhengig av hvordan du måler det, er friske ett år etter endt behandling. Det er gode nyheter, sier professor Odin Hjemdal ved Institutt for psykologi, NTNU.

Sammen med Stian Solem, Roger Hagen, Leif Edward Ottesen Kennair, Hans M. Nordahl og Adrian Wells har han nylig publisert en artikkel i tidsskriftet «Frontiers in Psychology».

Artikkelen viser at de som deltok i studien har en mindre grad av tilbakefall enn det man finner med andre behandlingsmetoder.

• Les også: Slik reduserer du smerten din

Grubling opprettholder depresjon

Metakognitiv terapi handler enkelt sagt om ikke å respondere på grubletanker. Når en grubletanke kommer kan man selv velge om man vil tenke videre på denne eller bare registrere at tanken er der og gå videre. Ved å bli bevisst hva som skjer når man begynner å gruble, lærer pasientene å gjenkjenne grublingen og deretter velge andre alternativer. 

Metoden går ikke ut på å analysere bekymringene. Ikke å stenge dem ute, det stjeler energi og løser ingenting. Man må la bekymringene komme, men trene på å bli en passiv observatør, møte tankene med en frakoblet oppmerksomhet. Se tankene som nettopp tanker, og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten.

– De aller fleste av oss har negative tanker, vi tenker at vi er utilstrekkelige og ikke får til ting. Men de færreste blir deprimerte. Grunnen til det er at vi ikke blir sittende fast i de samme tankene, vi kommer oss ut av dem.

– Det som opprettholder en depresjon er at man blir hengende fast i et tankemønster, og grubler på det samme om og om igjen, forklarer Hjemdal.

• Les også: Bli kvitt depresjonen ved å få kontroll over tankene

Mange friske etter ett års behandling

Pasientene som deltok i studien fikk metakognitiv behandling gjennom ti terapitimer.

Etter seks måneder hadde 77 prosent av dem blitt helt friske fra sin depresjonsdiagnose. Et år etter behandlingen viser et spørreskjema pasientene har svart på, at mellom 67 og 73 prosent fortsatt er friske. De resterende prosentene hadde opplevd en forbedring, mens for rundt 15 prosent var situasjonen uendret.

• Les også: Mindre depresjon hos folk i god form

– Mange får rask effekt

Angst og depresjon henger ofte sammen, og undersøkelsen viser en tydelig reduksjon i begge deler.

– Til å redusere tankeprosesser som grubling, bekymringer og uhensiktsmessige mestringsstrategier kan metakognitiv terapi fungerer bedre enn andre behandlingsformer, mener Hjemdal. – Selv om det gjenstår en del forskning, sier han.

Enn så lenge er det mest vanlig å behandle depresjon og angst med medisiner eller kognitiv atferdsterapi. Den formen for terapi innebærer at pasienten skal gå inn i tankene sine og analysere dem.

Hjemdal mener mange pasienter synes det er vanskelig å gå inn i tidligere episoder. Derimot har han inntrykk av at metakognitiv terapi er en mindre krevende behandlingsform.

– Tilbakemeldingene fra pasientene er at en del av dem er veldig fornøyde, og mange har opplevd veldig rask effekt.

• Les også: Har funnet kur mot sosiale angstlidelser

Gjenstår mye forskning

Forskeren innrømmer at han er overraska over resultatet av den nye studien.

– Vi er litt overraska, men vi er veldige glade for at det viser seg å være sånn. For oss ser det ut som om at når pasientene knekker koden og klarer å endre tankene og tankemønstrene sine, holder de seg friske.

Men fortsatt gjenstår det mye forskning, blant annet med tanke på langtidseffekten. Hjemdal synes det er merkelig at det bevilges mindre penger til forskning på psykisk helse, kontra fysiske lidelser, selv om samfunnskostnadene ved depresjon er i samme størrelsesorden.

– Som samfunn kan vi spare store kostnader, i tillegg til personlige lidelser, hvis vi gir denne gruppa denne behandlingen, mener Odin Hjemdal.

Referanse: A Randomized Controlled Trial of Metacognitive Therapy for Depression: Analysis of 1-Year Follow-Up. Frontiers in Psychology.