15 gravhauger og 32 mysterier funnet med georadar
Undersøkelser med georadar har avdekket spennende arkeologiske funn fra vikingtida og tidligere i Nordland.
I november 2019 snirkler arkeolog Arne Anderson Stamnes ved NTNU Vitenskapsmuseet seg metodisk fram og tilbake over jordene like øst for campingplassen i Bodø. På slep bak firehjulingen har han en georadar.
Resultatene er forbløffende gode og gir mersmak.
En georadar sender elektromagnetiske signaler ned i undergrunnen, og noen av disse signalene reflekteres tilbake når de støter på strukturer lenger nede i bakken. Slik får arkeologene et slags røntgenbilde av hva som befinner seg 2-3 meter under bakken.
Det viser seg snart at bakken her er mildt sagt innholdsrik.
– Resultatene er forbløffende gode og gir mersmak, sier fylkesarkeolog i Nordland Martinus A. Hauglid.
Jordene var fulle av funn. Illustrasjon: NTNU Vitenskapsmuseet
En av landsdelens største gravhauger
– Vi fant blant annet spor etter 15 gravhauger, og en av dem ser ut til å inneholde en båtgrav. Både størrelse og utforming på gravhaugene er typisk for perioden 650 til 950 – altså det vi kaller merovingertid og vikingtid, forteller Stamnes.
– Mange av haugene er store. Den største gravhaugen har et indre mål på 32 meter, og må ha ruvet godt i landskapet.
Faktisk er denne kjempehaugen en av de aller største gravhaugene som er kjent fra landsdelen. Likevel var det ikke dette som vekket størst entusiasme hos arkeologene. Det var nemlig kjent fra før at det var et overpløyd gravfelt akkurat her – det var en viktig grunn til at Bodø kommune og Nordland fylkeskommune ønsket å få undersøkt området med georadar.
Det de ikke visste fra før, var at det også befant seg et aldri så lite mysterium under bakken. Eller, kanskje vi heller skal si mange mysterier.
Arkeologene fant blant annet spor etter 15 gravhauger. Både størrelse og utforming på gravhaugene er typisk for perioden 650 til 950. Trykk på bildet for å undersøke nærmere. Illustrasjon: NTNU Vitenskapsmuseet
Et grøftemysterium
Ettersom Stamnes tråkler seg fram og tilbake over jordene, dukker det opp stadig flere ovale grøfter på skjermen. Til slutt teller han opp 32 stykker. For deg høres antagelig ikke ovale grøfter ut som noe spesielt mystisk eller sexy. Det er liksom ikke sånn at du hører temasangen til «Game of Thrones» i bakgrunnen mens noen visker ovale grøfter. Men, dette er faktisk noe vi ikke har sett maken til.
– Jeg har spurt litt rundt hos kollegaer, men foreløpig ikke funnet noe som likner på dette fra andre utgravinger. Det er derfor vanskelig å konkludere med hva dette er, forklarer Stamnes.
Georadar kan raskt gi en oversikt over et område. Foto: Arne Anderson Stamnes, NTNU Vitenskapsmuseet
– Formen og det faktum at de aller fleste har en tydelig orientering med kortenden mot sjøen – og dermed også trolig den dominerende vindretningen – gjør at det er sannsynlig at dette har vært en form for hustuft.
Han legger til at de på georadarbildene ikke ser spor etter nedgravde ildsteder inne i tuftene, noe som tyder på at de har hatt en mer midlertidig funksjon.
– Kanskje de har vært en form for markedsboder. Det er også mulig å tolke slike konstruksjoner som semi-permanente hustufter, også kalt «búðir», som er kjent fra tingplasser på Island.
Ennå umulig å si hva grøftene er
Arkeolog Jørn Erik Henriksen ved Norges arktiske universitetsmuseum sier at det ikke er mulig å si noe mer sikkert om hva de ovale grøftene er, før man har gjort utgravinger. Han synes imidlertid Stamnes tolkning er interessant.
– Jeg er fascinert av tanken som er foreslått her, at det kan være boder i forbindelse med samling av større folkemengder på stedet.
Georadarundersøkelsene avdekket også 1257 groper av ulik størrelse. Det er enda vanskeligere å si sikkert hva alle disse er. Mest sannsynlig er de litt av hvert – alt fra kokegroper og stolpehull til ingenting spesielt.
– Det vi kan si, er at dette er nok et tegn på at dette har vært et område tettpakka med menneskelig aktivitet, sier Arne Anderson Stamnes.
Området sett ovenfra. Det var kjent fra før at det fantes et overpløyd gravfelt akkurat her. Foto: www.norgeibilder.no
Sete for høvdingdømme?
Det finnes teorier om at området rundt Bodin – inkludert de undersøkte jordene – en gang var sete for et høvdingdømme som hadde overherredømme i Salten.
Så er spørsmålet: Bekrefter disse undersøkelsene denne hypotesen?
Tja. Arkeolog Jørn Erik Henriksen sier han gjerne skulle sett tilsvarende undersøkelser gjort på andre samtidige sentralsteder i området før man ukritisk utroper dette som hovedsete for makt.
– Men, i det minste er ikke hypotesen om at stedet var selve maktsenteret i Salten på noen måte svekket, tvert om!
- Les også: 1154 hull i bakken – og én gåte
Mektig slekt
Det er i alle tilfeller liten tvil om at det er en mektig slekt som har hatt tilhold her, ut fra størrelsen på gravminnene, og mengden av dem samlet i ett gravfelt. Åtte av gravhaugene er sirkulære i formen, mens sju er avlange.Slike langhauger er ofte tolket til å være
Det er ressurskrevende å bygge så store gravminner, og derfor plausibelt at menneskene som er gravlagt her hadde stor maktinnflytelse, både lokal og regionalt.
kvinnegraver, så det er etter det å dømme jevn kjønnsbalanse på gravfeltet.
– Fem av de runde gravminnene har en diameter over 17,5 meter, der den største som nevnt er ca. 32 meter. Langhaugene er mellom 17,7 og 29 meter lange, forklarer Stamnes.
– Det er ressurskrevende å bygge så store gravminner, og derfor plausibelt at menneskene som er gravlagt her hadde stor maktinnflytelse, både lokal og regionalt.
Fylkesarkeolog Martinus A. Hauglid er enig.
– Bodøgård var sete for lensherren – og seinere amtmannen – over Nordlandene fra begynnelsen av 1600-tallet, mens Bodin kirke like ved er en steinkirke fra middelalderen. Gravfeltet som nå er påvist, vitner om at det har vært et politisk-religiøst maktsentrum her allerede fra yngre jernalder.
– Ny bydel har gitt oss sjansen til å undersøke et område vi lenge har vært nysgjerrig på. Vi kan til og med se på flyfoto at det ligger noe der under bakken. At undersøkelsen har gitt slike funn er altså et etterlengtet og spennende mysterium, sier prosjektleder for Ny by – Ny flyplass i Bodø kommune, Ingrid Nøren.
Les mer: Arkeologisk georadarundersøkelse ved Bodøsjøen, Bodø Kommune i Nordland fylke.
