Vi vet for lite om helsesituasjonen og behovene til folk i flyktningleirer. Det er til hinder for asylprosessene, mener professor Terje Andreas Eikemo ved NTNU. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix

Livet i greske flyktningleirer tærer på barnas helse

Barnas helse blir verre dess lengre de bor i flyktningleir. Også mange voksne sliter. Sju av ti føler i stor eller ekstrem grad at de ikke har noen fremtid.

Greske og norske forskere har ledet en studie om helseforholdene i seks flyktningleirer i Hellas.

– Vi fant høye traumenivåer, sier professor Terje A. Eikemo.

Han leder forskningssenteret CHAIN – Centre for Global Health Inequalities Research ved NTNU. CHAIN har nå kartlagt flyktningers helse i samarbeid med blant andre National Centre for Social Research i Athen.

– Det er viktig å kartlegge helsesituasjonen og behovene til flyktningene i leirene på en systematisk måte. Vi vet for lite og det er til hinder for asylprosessene, mener Eikemo.

Men det vi vet er foruroligende.

Problemene øker med tida

Jo lengre tid folk tilbringer i flyktningleirer, dess mer øker problemene, spesielt for utsatte grupper.

Sju av ti føler i stor eller ekstrem grad at de ikke har noen fremtid.

To tredeler plages av tanker omkring skremmende og sårende episoder. Rundt halvparten av flyktningene plages av dette i ekstrem grad.

Sju av ti føler i stor eller ekstrem grad at de ikke har noen fremtid.

Søvnproblemer og konsentrasjonsvansker er vanlige, det samme er det å være lettskremt eller å få sterke reaksjoner når de blir påminnet om hendelser i fortida.

CHAIN arbeider med å overvåke den globale helsa. Ett av målene er å gi kunnskap som kan redusere sosiale helseforskjeller i og mellom land.

På grunn av sin geografiske beliggenhet har Hellas tatt imot en uforholdsmessig stor andel av mennesker på flukt. Illfoto: Shutterstock, NTB scanpix

Mange flyktninger i Hellas

Fra 2014 ble Hellas transittland for svært mange flyktninger i forbindelse med uro i Midt-Østen. Landet har, i stor grad på grunn av sin geografiske beliggenhet, tatt imot en uforholdsmessig stor andel av mennesker på flukt.

Toppen ble nådd i 2015, da hele 857.000 flyktninger kom innom landet. Disse ble i stor grad innkvartert i flyktningleirer. Fremdeles bor titusener i greske leirer. Livet i leirene tærer på helsa til mange.

– Folk mangler en følelse av sikkerhet, sier Eikemo.

Barn, eldre og kvinner

Det å være fysisk trygg i en leir, betyr ikke at folk finner roen likevel. Sju av ti har med seg barn, og disse er mer utsatt for traumer enn andre. Barna er spesielt utsatt for å få verre helse over tid i leirene.

– Vi ser dessverre en sammenheng mellom hvor lenge barna har vært i leirene og helsesituasjonen deres, sier Eikemo.

Ved ankomst til leirene ligger andelen av folk med plager omtrent på europeisk gjennomsnittsnivå. Etter hvert stiger andelen med kronisk sykdom dramatisk.

Dette er basert på foreldrenes vurdering av barna sine. Mer enn halvparten av foreldrene rapporterer at barna har fått vesentlig dårligere helse etter at flukten begynte. Det er også bekymringsverdig at de fleste av respondentene ikke føler seg trygge i leirene, at en stor andel av flyktningene ikke har tilgang til husly som gir privatliv eller rene fasiliteter.

–  Selv om de fleste har tilgang til gratis mat, toaletter, dusjer og madrasser, er ikke det nok til å hindre den negative utviklingen av barnas helse over tid, påpeker Eikemo.

Også eldre i flyktningleirer får i mindre grad enn andre oppfylt sine helsebehov. Kvinner som mangler husly, der de kan få noe privatliv, er en annen spesielt utsatt gruppe.

To tredeler av flyktningene plages av tanker omkring skremmende og sårende episoder. Rundt halvparten av flyktningene plages av dette i ekstrem grad. Illfoto: Shutterstock, NTB scanpix

Kjenner på symptomene senere

Flyktningene fremhever særlig problemer med nakke og rygg, allergier, ekstrem hodepine og andre kroniske tilstander, ofte i kombinasjon. Jo lengre de har vært i leiren, dess flere rapporterer om denne typen helseproblemer.

Én grunn kan være at de tidlige helseundersøkelsene i leirene konsentrerer seg om andre helsetilstander, som smittsomme sykdommer. Likevel, bare fire av ti oppgir å ha blitt undersøkt av lege.

– Når folk er fysisk trygge i flyktningleirer etter å ha vært på flukt, begynner de også å kjenne på symptomene, sier Eikemo.

Ved ankomst til leirene ligger andelen av folk med slike plager omtrent på europeisk gjennomsnittsnivå. Etter hvert som tiden går i leiren, stiger andelen med kronisk sykdom dramatisk.

– Resultatene våre tyder på at oppholdet i leirene er ødelegger helsa for både barn og voksne. Det er rett og slett feil sted å være for mennesker som vært igjennom traumatiserende opplevelser. God helse er en menneskerettighet. At særlig barn og deres familier fremdeles befinner seg i disse leirene er uforståelig fra et folkehelse- og menneskerettighetsperspektiv, sier Eikemo.

Han sier de ikke har hatt mulighet til å følge opp deltakerne i etterkant for å se hvordan det gikk med dem senere.

Utfordrende arbeid

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i to omganger i 2016. Arbeidet var utfordrende fordi det krevde godkjennelse fra både myndigheter og hjelpeorganisasjoner som ble gitt på kort varsel. Da måtte både båter og tolker være klare, og i tillegg var tiden forskerne kunne bruke i leirene tidsbegrenset

For å få et så representativt utvalg som mulig, intervjuet forskerne én person fra hvert tredje telt eller hushold.

Formålet med undersøkelsen var blant annet å finne ut hvorfor folk hadde flyktet, om de hadde hatt traumatiserende eller diskriminerende opplevelser før, under og etter flukten, samt å identifisere behov, mottaksforhold og helsesituasjonen deres.

Forskerne brukte en egen traumeindeks utviklet av universitetet ved Harvard i USA, som også deltok i prosjektet. I alt 367 personer ble spurt, noe som utgjorde rundt 4 prosent av innbyggerne i de seks leirene.

Forskningsprosjektet involverte rundt 60 forskere fra flere land. Det ble ledet av Terje Andreas Eikemo fra CHAIN/NTNU og Theoni Stathopoulou fra National Centre for Social Research i Athen, som også er tilknyttet Harvard Program in Refugee Trauma i USA.

Kilder:

New Perspectives on the European Refugee Crisis. An Empirical Review. Introduction to the special issue. Theoni Stathopoulou, Terje Andreas Eikemo. Journal of Refugee Studies, Volume 32, Issue Special_Issue_1, December 2019, Pages i1–i11, https://doi.org/10.1093/jrs/fez096

Safety, Health and Trauma among Newly Arrived Refugees in Greece. Theoni Stathopoulou, Lydia Avrami, Anastasia Kostaki, Jennifer Cavounidis, Terje Andreas Eikemo. Journal of Refugee Studies, Volume 32, Issue Special_Issue_1, December 2019, Pages i22–i35, https://doi.org/10.1093/jrs/fez034 

Asylum-seeking Parents’ Reports of Health Deterioration in Their Children since Fleeing Their Home Country. Christopher Jamil De Montgomery, Theoni Stathopoulou, Terje Andreas Eikemo. Journal of Refugee Studies, Volume 32, Issue Special_Issue_1, December 2019, Pages i52–i62, https://doi.org/10.1093/jrs/fez018