Slik blir oppdrettslaksen sunnere for oss
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Oppdrettslaksen inneholder som regel mindre omega-3 enn villaksen gjør på grunn av forskjeller i kostholdet. Men en ny metode kan lett og til lave kostnader gi oppdrettslaksen et mer naturlig nivå av omega-3.
– Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks er langt lavere enn det var tidligere, kanskje så mye som 25 prosent, sier professor Rolf Erik Olsen ved Sealab og Institutt for biologi ved NTNU.
Oppdrettslaksen inneholder som regel mindre omega-3 enn villaksen gjør på grunn av forskjeller i kostholdet. Men rimelige planteoljer kan gjøre noe med saken. Foto: Rothamsted Research
Omega-3 er flere varianter av fettsyrer. Laks og annen fet fisk er fulle av fettsyrene EPA og DHA. Men laksen produserer ikke mye av disse stoffene selv. Den må få dem i seg gjennom kosten.
– Før var det nok å spise oppdrettslaks to ganger i måneden for å få i seg nok omega 3. Nå må du kanskje spise det to ganger i uka, sier professor Olsen.
Men laks to ganger i uka er det de færreste som spiser. Det er atskillig mer praktisk om du heller enkelt og uten store ekstra kostnader kan øke nivået av omega-3 i laksen igjen. Dette har vært et mål i flere år.
Nå kan Olsen og hans kolleger inklusive Johnathan Napier (Rothamsted Research) og Douglas Tocher (University of Stirling) gjøre det, ved hjelp av en plante kalt oljedodre (Camelina sativa).
- Les også: Forsket på nasjonalpålegget
Økte innholdet av fettsyrer
– Oljedodre-planter fikk overført gener fra alger slik at de produserte høye nivåer av fettsyrene EPA og DHA i frøene, forklarer Olsen.
Opptil 25 prosent av oljen i frøene består av de lange fettsyrene som gjør at laksen også får høyere nivå av omega-3.
Oljen fra disse plantene ble gitt til laksen til de doblet vekten sin. Forskerne testet fisken underveis med tanke på vekst, stress og motstandsdyktighet mot sykdommer, uten å finne noen som helst problemer.
Oljedodre kan gi billigere planteoljer. Foto: Rothamstead Research
– Laksen har det bra, oppsummerer professor Olsen.
Men én viktig forskjell fant de.
– Innholdet av EPA og DHA i laksekjøttet økte til nivåer som ligner det som er i fisk fôret høye nivåer av fiskeoljer, sier Olsen.
Dette er altså i utgangspunktet svært gode nyheter og en mulig løsning. Men for at næringen skal ta den i bruk i praksis, må produktet være tilgjengelig og til en lavere pris enn det som i dag er på markedet.
Tilgjengelighet og pris
For noen tiår siden fikk oppdrettslaksen langt større mengder av rene fiskeoljer. Men økt produksjon har gitt mangel på fiskeoljer, og har ført til at mye er erstattet av vegetabilske oljer som ikke inneholder disse fettsyrene. Dermed får fisken nå langt lavere mengder EPA og DHA.
– For å gjenopprette de høye nivåene er det nødvendig å finne nye kilder, sier professor Olsen. – Disse kildene må være relativt billige å produsere og være lett tilgjengelige for oppdrettsnæringen.
Økt tilgjengelighet er viktig. Akvakultur bruker allerede rundt 75 prosent av verdens marine fiskeoljer. Lakseproduksjonen forbruker over 60 prosent av dette.
Oppdrettslaksens kost er i svært stor grad vegetabilsk, og mikroalger og gjær testes for å bidra til å gi fisken de nødvendige næringsstoffene. Men det er dyrt og tilgjengeligheten begrenset.
Planteoljer fra oljedodre kan rette opp i dette. For det er en relativt smal sak for oljefrøprodusenter å skifte produksjonen til den modifiserte Camelina.
– Produksjonen kan gjøre bruk av allerede eksisterende metoder, areal og infrastruktur for oljeplanter. Det gir dermed en rimelig og effektiv produksjon, påpeker Olsen.
Sunn uansett
Laks og annen fet fisk er fulle av fettsyrene EPA og DHA. Men laksen produserer ikke mye av disse stoffene selv. Foto: Colourbox
Omega-3 er vist å beskytte mot hjerte-karsykdommer, redusere betennelser og har positiv effekt for utvikling av hjernen.
Laks er en viktig kilde for omega-3. Men laksen er sunn av flere grunner. Den inneholder mye monoumettet fett som i de rette mengdene er bedre enn det meste av det mettede fettet du spiser. Det betyr altså ikke at den ikke kan bli enda sunnere.
Forskningsgruppen er internasjonal. Professor Olsen er seniorforfatter for to artikler, mens Mónica B. Betancor fra University of Stirling er førsteforfatter. Rothamsted Research har stått for genoverføring og oljeproduksjon. Havforskningsinstituttet har også vært partner i prosjektet.
Videre forsøk i Skottland i regi av University of Stirling skal følge fisken fra den er rundt 200 gram til slaktevekt på rundt fire kilo for å trygge at den ikke lider på noe vis.
Kilder:
British Journal of Nutrition, Oil from transgenic Camelina sativa containing over 25 % n-3 long-chain PUFA as the major lipid source in feed for Atlantic salmon (Salmo salar). Mónica B. Betancor, Keshuai Li), Valentin S. Bucerzan, Matthew Sprague, Olga Sayanova, Sarah Usher, Lihua Han, Fernando Norambuena, Ole Torrissen, Johnathan A. Napier, Douglas R. Tocher og Rolf E. Olsen. http://dx.doi.org/10.1017/S0007114518001125
PLOS One, An oil containing EPA and DHA from transgenic Camelina sativa to replace marine fish oil in feeds for Atlantic salmon (Salmo salar L.): Effects on intestinal transcriptome, histology, tissue fatty acid profiles and plasma biochemistry. Mónica B. Betancor, Keshuai Li, Matthew Sprague, Tora Bardal, Olga Sayanova, Sarah Usher, Lihua Han, Kjell Måsøval, Ole Torrissen, Johnathan A. Napier, Douglas R. Tocher, Rolf Erik Olsen. PLoS ONE 12(4): e0175415. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0175415
