Dialekt er forbeholdt Facebook

Hva er det med nordmenn og dialekter? Dialekter er i vinden som aldri før, noe den nystartede serien Dialektriket vitner om. Men betyr det at vi bruker den overalt? Dialektene våre kommer ikke bare til uttrykk i talespråket, men også andre språkarenaer, ifølge førsteamanuensis Berit Skog ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

– Under årets forskningsdager i Trondheim ble det gjennomført spørreundersøkelser om bruken av Facebook og mobil/apps. I begge studiene inngikk spørsmålet om hvilket språk man kommuniserer på. Hele 77 prosent av deltagerne i Facebook-undersøkelsen skriver på dialekt, forteller Skog.

:) & english

I mobilundersøkelsen kom det frem at 71 prosent skriver på dialekt. Begge undersøkelsene viser ifølge Skog at dialekt er et viktig kjennetegn ved språket i sosiale medier. Men det kom også frem av studien at det digitale språket er en kombinasjon av flere ingredienser. For vi bruker ikke bare dialekt, men også bokmål og nynorsk, engelske ord og forkortelser. Studien viser også at majoriteten bruker smilefjes, da 94 prosent av deltagerne svarte at de brukte disse symbolene.

I Facebook-undersøkelsen deltok 655 personer (fra 13 år og yngre til 39 år+), mens 550 personer (fra 10 år og yngre til 26 år+) deltok i mobilundersøkelsen. Skog understreker at studiene er basert på ikke-representative utvalg og at resultatene derfor ikke kan generaliseres til alle Facebook- og mobilbrukere.

Bokmål til kollega

Studien viste også at man varierer språket med den man kommuniserer med. Man kan skrive på dialekt i en melding til en nær venn, men velger å skrive på bokmål i en melding til en kollega. Skog viser til at dialekt er et av de karakteristiske trekkene ved det digitale språket. Så hvorfor skriver vi egentlig på dialekt?

– Dialekt er en indikator på personens geografiske tilhørighet. Facebook-undersøkelsen ble gjennomført i Trondheim, hvilket kan forklare den høye andelen dialektbrukere. Også en undersøkelse jeg gjennomførte i Trondheim og Oslo høsten 2012, viser en klar sammenheng mellom talespråk og bruk av dialekt. Langt flere bruker dialekt på Facebook i førstnevnte enn i sistnevnte by, sier Skog og viser til at i Trondheim brukte 77 prosent dialekt på Facebook, mens i Oslo var det bare 18 prosent som gjorde det samme.

Språket man bruker på Facebook, kan dermed fungere som en effektiv strategi for å signalisere tilhørighet til hjemsted og talespråket der man bor, forteller Skog. Hun sier videre at bruken av dialekt også kan understøtte personens identitet.

Imagebygging

Dialekten kan inngå i et konsept der man viser hvem man er og hvordan man vil fremstå. Dette kan ses i lys av egenskaper på Facebook, som gjerne brukes av flere til å «fronte seg selv», ved å dele bilder, statuser og annen informasjon.

– Bruk av dialekt på statuslinjen og i chatten kan inngå i det overordnede prosjektet om å synliggjøre seg selv. Dialekt kan derfor ses på som et av flere virkemidler i personens imagebygging på Facebook, sier Skog.

I tillegg kan dialekt underbygge vennskap og kjæresteforhold. Mange kommuniserer trolig på dialekt for å vedlikeholde og bygge sosiale nettverk. Da kan dialekt bli en felles referanseramme i et interaktivt prosjekt, som bidrar til å forsterke sosiale bånd. Å kommunisere på dialekt setter et personlig preg på meldingene, og kan generere en vi-følelse. Dialekt er nyttig i kommunikasjonen med en partner. Smilefjes og andre symboler brukes for å krydre meldingene og støtte under det personlige budskapet, som i en dialektbasert flørtemelding som: «Gla’ i dæ :) <3».

Dialekt er «in»

Skog peker også på at den utbredte dialektbruken i sosiale medier signaliserer en språklig bevissthet, noe hun mener er språkpolitisk interessant.

– Mange anser det som naturlig å kommunisere på talespråket sitt. Denne utviklingen impliserer nødvendigvis ikke at dialekt løftes ut av sosiale medier og inn i det offisielle skriftspråket som man bruker i formelle kontekster. Andre ingredienser fra det digitale språket har tilflytt slike settinger, som når man mottar en formell epost signert med avsenders navn og stilling, samt et smilefjes, sier Skog, som forteller at dialekt er blitt mer «in».

Vil du lese mer om Berit Skogs forskning, les blogginnlegget hennes «Dialekt i sosiale medier».

I første episode av NRKs nye serie Dialektriket, som ble sendt søndag 27. oktober, tok programleder Yasmin Syed turen til Trondheim og NTNU. Der fikk utenlandske norskstudenter opplæring i ulike dialekter gjennom det nyutviklede dataprogrammet Calst (Computer-assisted listening and speaking tutor). For hvor mye hjelper det for utlendinger som kommer til Norge å lære en type norsk når nordmenn snakker så mange forskjellige dialekter? Med dette programmet kan elevene velge å høre ord på ulike dialekter som blir snakket i eksempelvis Trondheim, Stavanger og Sandnessjøen. I tillegg har Calst kunnskap om andre språk, og kan identifisere hvilke norske lyder som ikke finnes i ditt eget morsmål.

Les mer om språkprogrammet Calst.